Du har sikkert fått med deg at Tormon Røren er ansatt som ny sjef for damelandslaget etter Allan Livgård. Jeg har allerede blitt kontaktet flere ganger av Tormod på disse dagene enn jeg har blitt til sammen av de andre kapteinene de siste årene. Det lover bra!!

På lørdagen etter spillinga i Letohallen samlet Tormod noen sentrale folk i forbundet til en orientering om et prosjekt for å samordne satsingen på landslagene våre. Han ønsker å arrangere felles samlinger for jentelaget, juniorene, damene og åpen klasse. 
Tormod har forhandlet fram en svært lukrativ avtale med Rossfjord Hotel i Lyngdal, der spillere og ledere får bo gratis under alle organsierte samlinger. Det første han gjorde på lørdagskvelden var å takke Gaute Ubostad (under) for en velvillighet og en imøtekommenhet uten like.



Tormod la fram en skisse til tre samlinger før sommerens EM. Den første i slutten av februar, den andre i påsken og den tredje i pinsa. Han skjønner at det er umulig at alle lag og alle par kan stille hver gang, ikke minst vil de yngste jentene ha mange hensyn å ta. De fleste i de andre troppene er også enten studenter eller i jobb, men Tormod var tydelig på at et viktig kriterie for å spille for Norge, uansett klasse, er at parene er villige til å satse seriøst. Da er disse samlingene er anledning til å vise det.



Tormod hadde gjort seg opp ganske konkrete tanker om hva samlingene skal inneholde av program. Fysisk trening og sosialt samvær for å bli kjent med hverandre er naturlig. "Det kanskje aller viktigste er å sette av tid til å analysere spill etter sesjonene. Her kan de enkelte parene fokuser på styrker og svakheter for på den måte å være støttespillere og inspiratorer for hverandre. Jeg ser ikke for meg at det skal spilles så sinnsykt mange spill,men heller bruke god tid til å finne ut hvorfor ting gikk galt. Det er ikke tvil om at skal Norge hevde seg igjen, MÅ vi bli bedre på de store spillene"

Sven Olai Høyland var tilstede og hadde fine innspill. Han la ikke skjul på at han er svært uenig i Christian Vennerød's måte å plukke de beste parene gjennom en forhåndsuttatt tropp og at kun spillere herfra er i landslagsdiskusjonen når laget skal taes ut. Det var forsåvidt ikke tema denne gangen, så han ga støtte til Røren om at dette kan være en riktig løsning for å heve det generelle nivået. Sven Olai så de samme utfordringene når det gjalt tidsbruken, fordi ingen norske spillere unntatt Boye Brogeland er helttids engasjert med bridge.

Allan Livgård var ikke bare glad for at Lyngdal var plukket ut som "arrangør" av alle samlingene, for som han sa, "Lyngdal er jo kommunikasjonsmessig ikke akkurat verdens navle". Han så fordelene med gratis overnatting og lokaler, men antydet at kanskje Olrudpåsken kunne være sted for den ene samlinga. Kanskje kan det framforhandles noe med hotellet  der også?


Gaute Ubostad vil selvsagt ha noe igjen for denne støtten, men "betalingen" kommer oss alle til gode. Den/de siste dagen(e) av samlingen arrangeres det en åpen turnering der "vanlige" bridgespillere kan måle krefter med de aller beste.  

Herfra ønsker jeg Tormod og de andre kapteinene lykke til med prosjektet. Det er viktig å understreke at dette kun er en skisse og et forslag enda, fordi da jeg spurte landslagsspillerne i åpen klasse da jeg traff noen av dem på søndag, var det ingen som hadde hørt noe om prosjektet. De var positive, men noen av parene forsto jeg hadde allerede lagt andre planer for minst et av de aktuelle tidsrommene.

Jeg håper å komme tilbake med mer stoff om dette seinere.

Den godeste Bjørn Svela er ingen hvem som helst i norsk bridge. Han fikk en svært fortjent ildsjelpris under Festivalen i sommer for sin revitalisering av bridgemiljøet på Jæren. I klubben hans på Klepp er det opptil 18 (!) bord og 36 par på en vanlig klubbkveld. Det er nesten fire ganger så mange som Midt-Trøndelag krets klarer å samle til sitt KM og NM-semifinale.

Her er mailen jeg fikk fra Bjørn. Den inneholder både ris og ros til redaktøren og redaktøren lover å ta inn over seg begge deler.


_________________________________________________________________________________________

Frank Svindahl er et eventyr av en mann. Når jeg diskuterer bridge med han, virker det som han er prinsippielt uenig med de fleste. "Dere har ikke skjønt strukturen i hånda!!", er et fast uttrykk når jeg og kaninen melder annerledes en "Svinet", som han kalles. I et spill med Jon Solli Hansen i helga SM åpna Frank i 2NT med sine 21 balanserte og da makker kom med noe som ligna en sleminvitt i spar, cuebidda han ruter på to små. Vi spurte hvorfor han gjorde det og svaret var dette, "Jeg bare rulla i meldingsforløpet.."  (Spør makker Solli Hansen hvis dere tror jeg lyver)



Så kom dette spillet og historien starter i spillet før, spill nummer 10 av 12. De hadde sinnsykt dårlig tid, omtrent 11 minutter på tre spill. Frank satt i nord og det gikk tre passer fram til han. Mange ville åpnet på korta, men et kikk på klokka gjorde valget enkelt, "PASS"

Så kom dette:



Igjen sverger jeg ved min mor at jeg ikke lyver. Svinet passet makkers 2sp med 11hp og firekort tilpass til en sterk NT. Hånda falt drastisk i verdi når mannen bak hadde kløver, men likevel da?

Det beste var kommentaren han ga Jon Solli Hansen da han la ned blindemann. "Vi har dårlig tid og du spiller fortere i 2sp enn i utgang,makker !!"

Eventyrbridge når det var kul umulig å få noe mer enn ni stikk fordi ingen av de tre/fire kappene gikk.