Jeg har blitt bitt av sjakkdilla!! Dette takket være sendingene fra VM før jul og de siste dagers Zurich Chess Challenge på TV2 Sport. Det vil være rein løgn å si at jeg kan spille sjakk, men likevel fascineres jeg masse av spillets finesser. Takk til både NRK , VG Live og TV2 for flotte sendinger. Det er utrolig hvor viktig en god pedagogisk ramme er og sjakk-ekspertene som har deltatt på TV har etter min mening gjort en glimrende innsats. Det kan hende at dere som er flinke syntes kommentarer og analyser er"barnslige", men det kan jeg som sagt ikke vurdere.

Så kommer det jeg mener å ha "oppdaget", nemlig at sjakk og bridge er mye mer i slekt med hverandre enn jeg trodde. Selve spillet er selvsagt svært ulikt, men de faktorene som jeg tror er aller viktigst for å bli god i begge spillene, er mye felles. Her er de tre viktigste:

• Gjenkjenning. Det er helt umulig å kunne tenke ut alle mulige strategier uten å ha sett noe som er identisk eller lignende tidligere. I bridge må mye gå på rutine og håndverk, på samme måte som det i sjakk er posisjoner der tidligere erfaringer har vist at det er korrekt å spille slik eller sånn. I sjakk er posisjonering av brikkene svært viktig, der mye av poenget er å ha kontroll over sentrum av brettet. I bridge er trumfen et slikt element det er viktig å ha kontroll over, på samme måte som feks kommunikasjon mellom hendene er viktig. Har du ikke vært der før, er du nesten dømt til å gå deg bort .
• Tempo. I bridge handler dette om f.eks når en skal stikke motpartens kort og når en skal lasjere for å bryte forbindlelser. Noen ganger skal en ta ut trumfen, noen ganger skal en stjele tapere først. En tredje gang er rett å etablere sidefarger så tidlig som mulig. I sjakk er kanskje springer C4 et glimrende trekk, men ikke før neste gang det er din tur. Først må en annen brikke flyttes til en posisjon der den samarbeider bedre med springeren som skal komme.
• Timing. Dette er mye av det samme som over, men handler enda mer om å tenke langsiktig. Det kan i bridge være uproblematisk å åpne tynt hvis en har gode gjenmeldinger, mens andre ganger må en passe fordi en ser at en vil komme ut å kjøre nesten uansett hva makker svarer. Noen ganger har en ingen ideelle meldinger tilgjengelig, men da må en prøve å time det slik at skaden blir minst mulig. Hvis jeg har forstått sjakk rett, er dette ordet helt vensentlig og er noe av det som skiller de beste fra de nest beste. En bonde som tilynelatende flyttes tilfeldig fra A3 til A4, kan være første innledende trekk i et massivt angrep som motstanderen vil være sjanseløs til å motstå. På samme måte kan det være helt avgjørende å flytte fram en brikke slik at kongen har en rømningsvei når tårnet kommer til åttende rad og sjakker tjueto trekk seinere.

Hvis du spør et tilfeldig antall folk som kan litt bridge,  vil de sannynligvis peke på intelligens o\g hukommelse som de viktigste faktorene. Ja, selvsagt må det svive rundt i topplokket og selvsagt må en huske hvilke kort som har gått, men et visst omløp der oppe har de fleste og det er tross alt ikke mer enn maks 52 kort å huske på. Rainman kunne hele telefonkatalogen for San Franscisco utenatt. 



Jeg vet ikke om Magnus Charlsen har spilt særlig bridge, men jeg er 100% sikker på at han ville falt igjennom i nesten enhver klubbturnering. Dette er neppe fordi han ikke er intelligent nok eller at hukommelsen svikter? Han kan sannynligvis huske alle 52 kortene i spillet han nettopp gjennmførte, de 52 i alle spillene han har spilt tidligere samme kveld, samme uke og samme måned. Jeg har blitt fortalt at Geir Helgemo på toget hjem fra NM par på Lillehammer skreiv ned alle kortene han hadde hatt i alle 170 spillene, de fleste ganger også makkers og de to motspillerne sine kort. 


Magnus Charlsen vil mislykkes i bridge, på samme måte som jeg vil mislykkes i sjakk. Han ikke har et lager av posisjoner og hender han kan kjenne igjen og han klarer ikke å regulere verken tempo eller timing i spilleføringen. Sannsynligvis vil han ta ut trumfen i spill der han skulle ventet, mens andre ganger ville han unødvendig latt motparten beholde trumfer som stjal stikkene hans. Han ville gått på feil farge og han ville tatt finessen feil vei. Selv om han kunne pugget Bridge Encyclopedia utenatt.

Det er derfor du skal jobbe med disse tre tingene for å bli bedre bridgespiller, gjenkjenning - tempo - timing.

Mengdetrening er alfa omega, helst med en makker som er bedre enn deg selv (hvis han/hun finnes da?), slik at du kan utvide horrisonten din. Så er det viktig å lese bridgebøker. De har ofte et pedagogisk tilsnitt og går rett til kjernen av "problemet". På en klubbkveld vil det være mange uinteressant spill og 75% av problemene rundt bordet er det din makker og to motspillere som må løse. Bøker har et konsentrat av viktige elementer som må beherskes og gode forfattere lar deg gjerne prøve selv før løsningen presenteres.

Det som gjelder tempo og timing, er dessverre ikke så lett. Jeg henviser ofte til Geir Helgemo og han si i det siste intervjuet at det med kortfølelse er noe som enkelte rett og slett har mer av enn andre. I bridge er det lite som er enten rett eller galt, men det handler mer om å finne ut når en skal velge hvilken strategi. Noen ganger skal en spille på matematikk og statistiske sannsynligheter, mens andre ganger har meldingsforløpet eller spillets gang gitt signaler om at et annet angrep eller forsvar er rett. Vi kjenner vel alle professoren fra Høyskole eller Universitet som har titler og grader vi andre ikke kan stave korrekt en gang. Han er totalt hjelpeløs ved bridgebordet og om han spiller 24 timer i døgnet, vil han ikke bli mer enn en middels god kortspiller.



Jeg håper dette ikke tar fra deg motivasjonen for å jobbe med å forbedre dine bridgeferdigheter. Alle kan (dessverre ?) ikke bli verdensmester og svært mange er heller ikke villig til å legge ned den tiden og innsatsen som kreves. Alle kan likevel bli bedre og da er det bare å løpe til nærmeste bridgeklubb(er) i ukedagene og krets/nasjonale turnering i helgene.

Øvelse gjør mester! Garantert!