Jeg har enda ikke klart å finne ut hvor mange som går til hhv. A-semi og B-semi. Hvis noen av dere lesere kan leite bedre enn meg, er det fint. Ann KArin og Silla spilte seg kraftlig opp på slutten. Grattis spesielt til Kristian og Louise.

Denne skvisen er i tre farger, men øst er på en måte truet bare i to av dem. Den siste fargen er komminikasjon til makker og den måtte han kvitte seg med.




Øst hadde et vanskelig utspill og startet med hjerteress. Så skifta han til kløver, men spillefører gikk opp på esset og tok syv ganger ruter. Før den siste er posisjonen som oppe til høyre. Øst kan ikke kaste majorkort, så da må kløveren gå. I bordet forsvinner hjerter ti og så spar fra hånda. Pent!!!

 Hei Christian.

Det store pluss for landslaget i 2014 er at vi igjen har et topp internasjonalt par.  Espen og Boye avsluttet EM helt fantastisk, og seieren i Nationals viste at det ikke var et blaff.De liker åpenbart å spille sammen, og er et stort pluss for lagets velvære og samarbeidsånd.

EM 2014 endte med et positivt anstrøk, selv om vi hadde et sammenbrudd underveis. Dette viste at lagets potensial er så bra som vi har håpet og trodd. Min hypotese er at noen på laget gikk fra å spille ett spill av gangen til å bli for opptatt av resultat. Til å bli opptatt av ære, suksess, medaljer og VMbillett.  Det er den mest logiske grunnen til kollapsen. For høyt spenningsnivå, som det heter i idrettspsykologien. Det er svært vanlig problem i teknisk krevende idretter (ikke sykling, 10000 m skøyter og femmil på ski, men hopp, spydkast, tennis, skyting). Tanken på et strålende resultat fortrenger konsentrasjonen om prosessen. Noen kaller slikt "nerver", og det er mulig.

Men det behøver ikke være nervøsitet. Det kan like gjerne være hybris, for stor selvtillit - man tror at jobben er gjort og at man kan surfe inn. Uansett: man spiller ikke lenger sitt "A- game", som amerikanerne kaller det. Jeg kan ikke være sikker på at dette er forklaringen. Men hva er alternativet? Uflaks? Hvis det var tilfeldigheter, er det statistisk sett for påfallende at kollapsen kommer i det innspurten starter, er relativt konsentrert i tid, og er over når medaljene er uoppnåelige. Ingen annen forklaring enn at man glemte "ett spill av gangen", har samme sannsynlighetskraft.