Knut Brichmann lot meg få lov til å slippe denne nyheten i dag. Ut over at det blir ansatt en person med spesielt ansvar for landslagene og at denne skal knytte til seg et team av 2-3 personer med rådgivende status, ville han ikke røpe detaljer. Jeg prøvde så godt jeg kunne å få han til å si noe mer, men der var det slutt. "Ja, vi har konkrete navn på papiret, men det får du ikke vite noe om enda, Snorre"



Umiddelbart høres dette ut som en spennende tanke og et skritt i rett retning, men før vi får se en "arbeidsbeskrivelse" venter jeg med å gå av skaftet. Jeg håper denne sportsjefen blir en person med stor bridgefaglig tyngde og helst med erfaring fra eget spill på høyt nivå. Det er ikke sikkert alle er enige med meg, men jeg mener og tror at den eneste veien opp og fram er at våre beste menn spiller de store internasjonale turneringene. Ikke et vondt ord om samlinger mot gode juniorer, de beste damene og interesserte lokale spillere i Lyngdalsregionen, men det er ikke nok. Ei heller å holde hverandre i hendene og føle oss gode sammen. Vi kan snakke oss svette om samhold og samhandling, men når det kommer til stykket er det 12 stikk i 6NT som vinner. I etterkant av spilling mener jeg det er helt vesentlig å analysere hvert enkelt spill for å finne styrker og svakheter. Taper vi stadig IMP i slemsonen, må det jobbes på den arenaen. Tidkrevende, men avgjørende

Jeg vet ikke hvor det skal hentes midler til å betale en sportssjef, men det regner jeg med styret har tenkt på. I alle fall må han/hun få økonomiske muskler til å kunne sende spillerne sine i ut i verden. Det vet vi koster, men som sagt er jeg sikker på at det er nødvendig. En sportssjef må også tørre sette seg konkrete resultatmål. I åpen klasse er vi i ferd med å få spillere som kan ta oss nærmere toppen, og da bør vi forvente at Norge er med i VM igjen i løpet av to til fire år.

Spennende, NBF!!