Av Kristin Vigander

Blommenholm Bridgeklubb

 RESULTATER


.........................................................................

Hei Snorre!

I intervjuet med sportsjef Terjei Eck Hansen stiller jeg flere spørsmål om hvilke forhold som er viktig(st) for at vi skal løfte oss enda et hakk som landslag. Jeg er sikkert ledende i måten jeg formulerer meg på, men jeg er ikke i tvil om at de fleste er enig i at den eneste måte å ta det siste skrittet på, er å spille mot de beste i tøffe turneringer. At Espen og Boye har gått fra hederlige plasseringer til å vinne, er jeg helt sikker henger sammen med erfaring og at de har vært der før. Det er mange ting som spiller inn. Lange turneringer, mange spill, uvanlige spilletider, uvanlige turneringformer, ny døgnrytme, annerledes mat. Sikkert enda flere ting, men dess flere ganger en har prøvd seg, dess mindre lar en ytre faktorer påvirke.

Jeg har stilt tre personer i landslagstroppen følgende spørsmål. "Hva må vil for at du og din makker skal kunne være med i de største utenlandske turneringene?".
Thomas Charlsen, Nils Kvangraven og Jan Tore Berg har har sendt inn sine tanker. Er det noen av dere andre i troppen eller i nærheten av den, som ahr tanker, er innspill hjertelig velkommen. Andre kommentarer er også ønskelig. Logg deg på og svar!

____________________________________________________________________________________________

Thomas Charlsen

Hei Snorre,

Jeg har fått reflektert litt over dine spørsmål og her er mine tanker rundt dette. Å kommentere kun rundt Nationals  blir snevert, så jeg håper du tillater at jeg kommer med litt «videre» tanker.

Økonomi er viktig for all satsing, uansett idrett eller hobby. Se f.eks. hvordan de andre nasjonene misunner oss de ressursene som skilandslagene og håndballjentene har. Å begrense et landslag (eller talentsatsing) grunnet privatøkonomi må være riv ruskende galt om man ønsker å være en toppnasjon. Norge er definitivt et av de landene i bridge Europa som bruker minst pr representasjonsspiller. Når det er sagt er det politisk om man ønsker å satse mot landslagene, den diskusjonen skal ikke jeg legge meg opp i.

Forutsigbarhet. Landslagene i Norge tas, etter min mening, ut alt for sent i forhold til mesterskap. Slik jeg har opplevd det jobbes det knallhardt først når man har blitt tatt ut til et lag. Først når du blir tatt ut rydder du i kalenderen. Du ber ikke om fri fra jobb før du må, ei heller er det gunstig å skulle be familien om redusert ferie ( Du kan sikkert gjøre det, men om du ikke blir tatt ut kan du glemme å spørre igjen siden)

Personlig har jeg en tidskrevende jobb og er familiefar til tre jenter. Når jeg har spilt for De Botton laget har jeg visst om det i god tid og har kunnet planlegge uten de store problemene. Det samme kan ikke sies om landslaget hvor man venter til siste liten (og noen ganger over dette) Jeg tror også at med pkt 1 i mente at det er mange som vegrer seg for å gå «all-inn» for bridgelandslaget uten at de vet at gulroten ligger på andre siden. En avgjørelse på høsten fremfor våren hadde gitt landslaget et løft- garantert.

Internasjonal deltakelse er en nødvendighet. Hvis vi ikke kan sende lag til åpent VM og åpent EM som et minimum trenger vi ikke engang å prate om Nationals.

Personlig har jeg hatt et ønske om å spille flere Nationals i løpet av året (hvor mange avhengig av landslagsdeltakelse) Dette har stort sett ikke latt seg gjøre pga. at det har vært vanskelig å finne lagkamerater og/eller at planleggingsperioden har vært for kort. Jeg ønsker definitivt å spille Nationals i 2015. For meg vil det viktigste være å planlegge dette tidlig, samt få ordnet gode lagkamerater. Økonomi vil også ha noe å si for antallet, det samme vil satsingsnivået til landslaget og oss selv som par være.

Avslutningsvis vil jeg si at det gleder meg at Norge nå har så mange talentfulle spillere på vei opp. Håper NBF legger godt til rette for disse slik at de er å se på åpne laget innen kort tid.

Med beste juleønsker til deg og din familie,

Thomas

Nils Kvangraven:

Jan Tore Berg:

Det er fullt mulig for meg og PIL  å spille minst 2 Nationals årlig. Det er også helt nødvendig å spille flere internationale turneringer om man skal utvikle seg videre som bridgespiller. ( finnes andre alt. enn USA også). Kontinuitet og tøff matching er nøkkelordene!

Både pil og jeg har god fleksibilitet i forhold til arbeid og familie slik at det lett kan planlegges aktive bridgeår. 

Jeg mener NBF bør involvere seg i "årshjulet" til de enkelte parene i troppen  og stille krav til et minimum aktiviteter på egen hånd. Samtidig bør de kanskje kunne stille opp med symbolsk støtte og bidra( kreve?) til at parene i troppen spiller flere turneringer sammen.

Jeg tror også at deltagerne må innse at man må investere egne midler for å dyrke sin "hobby" til det maksimale.

Med vennlig hilsen

Jan Tore S. Berg

 RESULTATER

Storeslem i siste spill Før siste runde leder lag Erichsen og med to spill igjen ser det ut som det går mot en grei seier. I nest sist spill melder Tormod Røren og Lars Allard en steinhard 6hj som må spilles med fin hånd for å vinnes, men det går bra når motspillet ikke er det beste (11 stikk i 4hj på andre bordet) Så kom spillet til venstre og Tormod Røren visste om KDxxx i spar og kongen i ruter, ikke hjerterkongen. Han kunne telle til tolv og gamblet på at makker hadde et stikk til, f.eks ruter dame.  Denne gangen en litt heldig gevinst når ruterdamen satt i kapp.  To slemmer i fleisen i de to siste spillene er ikke akkurat det Erichsen ønsket seg!!

Under skriver jeg om de manglende straffedoblingene. Her sto det på BBO at øst sin dobling av 3ru ble alertert, men det er ikke sikkert det stemmer. Ronny Kolnes passet i alle fall og fikk stjelt en kløver med ruteresset i sluttspillet. Det var det niende motspillestikket og 1400 i beit. Balansering er farlig.

For lite straffedoblinger i verden Ja, dette mener jeg virkelig. Jeg har bakspilt en god del i helgas nyttårcup og 75% (minst) av alle doblinger blir forklart som kunstige. I alle fall tar makker ut. Til venstre er et av flere eksempler. Espen Erichsen har vist at har har en balansert hånd uten fire hjerter og 12-14hp. Makker i nord dobler først negativt for å fortelle om hjerter, men hva skal den andre doblingen bety, annet en straff? Det er ingen farger igjen og nord har god kontroll på makkerparets samlede honnørstyrke. Espen tok ut og gikk glipp av mange sonebeiter. Mindre enn 800 har jeg vanskelig for å se at det skal koste med kløverkongen i utspill og skift til en liten ruter når syd kommer inn i spar.

	Dette spillet av Harald Skjæran og Nils Otto Eliassen likte jeg godt. Harald i øst får gode kort når makker viser spar. 5-5 er alltid fint, men det krever at makker har tilpass. Derfor meleder Nils Otto fargen sin naturlig og over 4hj (cuebid) spiller han ballen over til makker med 5kl. 6sp avslutter et fint meldingsforløp.
	og  her både meldte og spilte Egil Homme aktuelt og bra. Ikke så unormalt å legge på til 4sp når makker hadde litt tilpass, men spilleføringen var uten feilskjær. Motparten startet med ruter til esset og EK i hjerter. Den stjal Egil, spilte kløver til damen og spar til kongen. Nå måtte han gjette hvordan de svarte fargene satt, men det hadde han ingen problemer med. Kløver ess og kløver til stjeling. Den med tre trumf, hadde også tre spar og kløverstjelingen gikk bra. Nok en spar mot hånda og ti stikk.

		Kortfarger og esset Du lurer kanskje på hvorfor jeg tar med dette spillet, men det var flere som kom til 5sp etter samme innledning.  Jeg har skrevet om konvensjoner før der jeg anbefaler å IKKE bruke dem når en ikke behersker neste melderunde.  Nils Otto Eliassen kan dette og viser først kløverkontrollen sin og sleminteresse hvis makker har en brukbar hånd. Øst trenger ikke skamme seg for 3hj (singel, sparstøtte og normalt maks 10hp).   Han melder selvsagt ikke 4hj over 4ru fordi KDKn er sannsynligvis bortkastet. De stopper kontrollert

3sp eller 4sp i åpning Her var det "rett" å gripe kraftig i meldeboksen og starte med 4sp. Da måtte øst passe og så var det gjettverk etterpå. Tormod Røren åpnet med "bare" 3sp og Marianne Homme måtte nesten melde inn. Egil Homme trodde ikke sine egne øyne og meldte enkelt storeslem når makker viste EKD i trumf.