Det er veldig hyggelig at så mange svarer. Hittil har det kommet 19 kommentarer til forrige spill jeg la ut. Jeg hudfletter de som har ugjennomtenkte innspill, men det er reglene her. Ut over det er det fritt fram.

Jeg har snakket om Lavintahl før. For en stund siden spilte jeg en turnering med Boye Brogeland og da ble jeg svett både foran, i og bak ørene.  Jeg måtte holde meg fast og prøvde alt jeg kunne å henge med. I etterkant skreiv jeg om et spill, men jeg tror ikke det var et jeg hadde sammen med Boye. Husker jeg ikke feil, var det en artikkel med utgangspunkt i et spill der makker spilte ut et ess og når bordet kom ned var det opplagt at det skulle skiftes farge. Jeg hadde to stykker i utspillsfargen uten at jeg husker hvilke to, la oss si tieren og toeren. Jeg hadde ikke den ringe anelse om hva som var rett fortsettelse. Avhengig av hva makker hadde, kunne det vært rett både å fortsette med utspillsfargen eller å skifte til hvilken som helst av de to andre fargene. (trumf var uaktuelt).

Jeg la toeren og makker skifta umiddelbart til kløver, den laveste ledige fargen. Det ble feil. Jeg spurte hvorfor han gjorde det og svaret var "Fordi du ba meg om det."

Mitt poeng var/er at alle kort kan ikke bety noen ting. Jeg spiller slik at et høyt kort ønsker/oppfordrer/antyder skift til den høyeste aktuelle fargen. Et lavt kort er enten nøytralt eller benekter ønske om den høyeste fargen. Noe MÅ man jo legge. Er makker sikkert på at jeg har minst tre kort å velge i, er høyest og lavest signaler mens de(t) midterste er nøytralt.

Høres ikke dette fornuftig ut da?




Så kom dette spillet. Øst åpnet med 1NT (15-17) og jeg startet med min minste kløver, invitt. Makker stakk med esset og fortsatte med knekten. Spillefører la en liten først og så nieren. Jeg tenkte ikke en gang på å stikke over (han kan ha f.eks EKnx), men da makker spilte åtteren tilbake, var spillefører renons! Makker hadde opprinnelig altså EKn1082 i kløver.

Ja, ja. Jeg burde kanskje stukket over knekten, men det gjorde jeg altså ikke. Makker så også at det han gjorde ble feil når knekten vant stikket.

Jeg vant med damen og tok for kongen. Makker la toeren. Alstå har han spilt fargen i denne rekkefølgen: Ess - knekt - åtte - to, og har tieren igjen.

Leser du det jeg skriver over, mener jeg det er umulig at alle kort skal betyr noen ting. 10-2 ber om spar og 2 - 10 ber om ruter. Åtteren først er i utgangspunktet nøytralt i min verden, men ønsker makker hjerter er dette den eneste måten han kan signalisere det på, evt. 8 - 10.

Du har sett 21 hp med dine egne, bordet og makkers EJ i kløver. Spillefører har 15-17, sånn at makker har 2-4 hp igjen. (40 minus 36 til 38)

Du skal få 100% å dele ut igjen.

A: Jeg spiller hjerter fordi makker har bedt meg om det

B: Jeg spiller hjerter fordi det er den beste sjansen til beit.

C: Jeg spiller spar eller ruter fordi jeg vet ikke hva som er rett
     og håper spillefører ikke tar mer enn seks stikk før vi kommer inn.
     

Velkommen til å svare.

Jeg har mye å lære om signaler i motspill og er sikkert ikke alene om det. Takk til dere som sender inn og sier at det flott med diskusjoner rundt temaer som er vanskelige. En ting jeg i alle fall oppdager, er at det er lite i bridgen som er enten rett eller galt. Det aller meste er grader av sannhet og det ene kan aktuelt ved bordet være minst like rett som det andre. Likevel prøver jeg å ikke være resultatorientert når jeg skriver. Vi spiller mange spill i et bridgeliv og da er det viktig å gjøre ting som betaler seg i det lange løp.

Som nesten alt annet i bridge, handler signaler om å gjøre gode avtaler med makker. Det hjelper lite i et makkerskap om hver i paret har en god og foruftig variant av den samme konvensjonen hvis de ikke har en felles forståelse. Å eie rett svar i etterkant hjelper svært lite på scoren. 

Det er sikkert ingen overraskelse når jeg sier at jeg liker å gjøre ting enkelt. Jeg legger merke til at enkelt innsendere kaller meg både gammeldags og umoderne, men det lever jeg greit med. Å spille konvensjoner makkerparet ikke behersker mer enn halvveis, er det verste jeg vet. Da er det bedre å spille naturlig. Det samme med å ha et signalsystem i motspill der makkerparet snakker over hodet på hverandre.

Mitt råd er å begynne i det små, plukke ut posisjoner som er vanskelig og ta en og en av dem. For eksempel Lavintahl. Toppspillere bruker signalet i veldig mange posisjoner vi andre ikke har tenkt på. For eksempel hvis en har tre små trumf og skal følge på når spillefører tar for de tre høyeste. Da går det an å gi opplysninger til makker om hvor mulighetene i motspillet ligger. Husk bare på at spillefører får den samme informasjonen. (Geir Brekka sier at det er ikke så farlig å sladre i motspill. Spillefører følger nesten aldri med fordi han har mer enn nok med seg selv)

Likevel, det er ikke her de fleste av oss skal begynne.

Jeg har tidligere oppfattet Lavintahl som et kommandosignal. "Spill spar,makker". Noen ganger er det slik, men oftere bør signalet brukes som et veilledende signal. Signalet kan deles opp i grupper som:

• Befaling
• Oppfordring
• Opplysning
• Antydning

Utfordringen er å kjenne igjen om makker prøver å fortelle det ene eller det andre.

For å gjøre det ekstra vanskelig, må en noen ganger  tenke "reversert". Hvis du vet at makker ikke la verken sitt høyeste eller laveste kort i en opplagt Lavintahlposisjon, kan du dra konklusjoner ut fra det også. Spillet jeg la ut i går, var et slikt.



Øst åpnet med 1NT og alle passet. Jeg spilte ut kløver til makkers ess og så var vi ikke heldige (flinke?) i motspillet. Han spilte knekten tilbake som vant stikket, men når åtteren kom tilbake var spillefører renons! Makker hadde altså EKn1082 og vi klarte å blokkere fargen. Jeg stakk med damen og tok for kongen. Makker la toeren. Spillefører  la røde kort i bordet

Oppsummert: Fra EKn1082 hadde han spilt Ess - Knekt - åtte - to, og hadde tieren igjen.

Dette er posisjon for Lavintahl som "opplysningskast" eller "hentydningskast". Du teller deg fram til at makker har fra to til fire honnørpoeng igjen og han prøver å fortelle deg hvor han har noe. Med ess eller dame i spar, hadde han spilt tieren fulgt av toeren. Med ess, konge eller dame i ruter hadde han spilt toeren fulgt av tieren. Når han valgte å spille åtteren fulgt av toeren sier han følgende. "Jeg har ingen honnører å fortelle om i spar eller ruter. Hvis jeg har noe, er det i hjerter. Jeg håper du kan telle deg fram til hva det er"

Ja, det bør syd klare. Makker har alstå 2-4 hp. Når de ikke er i spar eller ruter, har han hjerterkongen. Syd spiller hjerter til makkers konge og vi tar beiter når spillefører hadde EDxx,xx,EKDxx,xx.

Jeg nevnte over at noen ganger er Lavintahl et kommandosignal. Det er når en vet at en har den ene sjansen og gjør en feil da, går toget. Her er et spill som kan illustrere det.


Du starter med spar esset. Det er opplagt at du ikke skal spille mer spar, så dette er en posisjon for å bruke Lavinthal. Skal du beite dette, må makker ha et av minoressene. Du vet han har mange spar å velge i og legger han sin høyeste, spiller du ruterdamen og håper å kunne ta to ruterstikk. Legger makker en liten spar, skifter du til din single kløver og får en stjeling.

Bommer du her, vil med all sannsynlighet 5hj gå hjem.


______________________________________________________________________________

er en tradisjonsrik turnering i ærverdige TGR i London. Jeg har ikke telt antall nordmenn, men det er nærmere ti stykker som er med. Jeg kjenner heller ikke detaljene rundt auksjonen, men vet at det er fine premier i vente til de beste.

RESULTATER

Frank Svindahl og Tom Johansen leder etter sesjon 2, men jeg får ikke opp resultater for mer enn sesjon 1 i min Chrome. Linkene virker i IE, så du får bytte i tilfelle du sliter med det samme.