(Hvis noen av dere lesere har kommentater, er det fint om dere skriver noen ord etter artikkelen)


Ordet "tenkepause" gir de fleste  turneringsledere sjelvinger i ryggmargen. Det er lite som setter følelser så mye i sving som når en blir bortdømt fra en melding som i eget hode var 100% opplagt. Reglene er klinkende klare hvilke rettigheter du har når makker melder "pass" etter å tenkt mer enn det som kan ansees som normalt. Det spiller ingen rolle hva du mener er en normal melding, men det som er avgjørende er hva andre spillere på ditt nivå ville gjort i samme situasjon uten tenkepause. Dette forklarer Allan Livgård bedre lenger nede.



Jeg husker generalsektretæren var på besøk i Kristiansand i fjor sommer og spilte sommerbridge med Marianne Harding. Hun tenkte lenge etter motpartens melding på 5-trinnet og valgte så å doble. Knut Brinchmann tok ut doblingen fordi han mente det var helt opplagt, uavhengig av tenkepausen til makker. Vi andre rundt bordet lot meldingen stå siden det "bare" var sommerbridge, men sa at i en større turnering ville Knut etter all sannsynlighet blitt tvunget til å si pass. "Men jeg hadde en helt opplagt 5hj", sa han. "Det er jo ingen mening i slike regler!!"  Du er ikke den første som har sagt dette, Knut, men når makker tenker og så sier pass, ligger dere tynt an.

Derfor er det mange ganger en bedre løsning å melde når en først har tenkt lenge. I alle fall er det dumt å melde i posisjoner der en "vet" at en blir dømt mot. Var aksjonen mislykket og motparten får en god score, beholder de den. Var den vellykket, blir du dømt til å si pass. 

Noe som irriterer meg, er at terskelen for å tilklalle turneringsleder er så forskjellig hos norske spillere. Vi vet alle om spillere som roper ved den minste mistanke om formelle feil, fordi de kjenner sine rettigheter og vet at TL ofte ikke har noe annet valg enn å dømme i fordel den som protesterer. Selv om de aller fleste vil anse at skaden som har skjedd er minimal, i mange tilfeller ubetydelig i praksis, men mulig i teorien. 

Jeg fikk en mail fra Paul H Hinna om et spill i hans klubb. Det så sånn ut:



Syd meldte 2hj, selv om makker hadde tenkt svært lenge. Det er opplagt at makker ikke har en normal opplysende dobling, men på den annen side er det ikke så lett å finne ut hva han tenkte på. Mange vil mene at syd har en opplagt melding med en fin femkortfarge der makker normalt har tilpass, i tillegg to dobbeltoner i motpartens farge. I alle fall siden han hadde passet i første melderunde. Andre vil ikke tenke på å melde en gang med bare fire honnørpoeng.

Syd vil helt sikkert hevde at han gjorde som han ville gjort uavhengig av makkers pause, men gir reglene han lov til det?

Paul A Hinna dømte at syd ikke kunne melde, men det skjedde ting i meldingsforløpet etterpå som gjorde at han dømte spillet 50-50 til begge sider. 

Jeg kan ikke dette og har fått to av våre flinke turneringsledere til å si noe. Takk til både Tom Høiland og Allan Livgård.

Tom Høiland

Tom Høiland

Allan Livgård

Konsulent




Allan sammen med sine sterke lagkamerater fra Heimdal BK

Det er veldig hyggelig at så mange svarer. Hittil har det kommet 19 kommentarer til forrige spill jeg la ut. Jeg hudfletter de som har ugjennomtenkte innspill, men det er reglene her. Ut over det er det fritt fram.

Jeg har snakket om Lavintahl før. For en stund siden spilte jeg en turnering med Boye Brogeland og da ble jeg svett både foran, i og bak ørene.  Jeg måtte holde meg fast og prøvde alt jeg kunne å henge med. I etterkant skreiv jeg om et spill, men jeg tror ikke det var et jeg hadde sammen med Boye. Husker jeg ikke feil, var det en artikkel med utgangspunkt i et spill der makker spilte ut et ess og når bordet kom ned var det opplagt at det skulle skiftes farge. Jeg hadde to stykker i utspillsfargen uten at jeg husker hvilke to, la oss si tieren og toeren. Jeg hadde ikke den ringe anelse om hva som var rett fortsettelse. Avhengig av hva makker hadde, kunne det vært rett både å fortsette med utspillsfargen eller å skifte til hvilken som helst av de to andre fargene. (trumf var uaktuelt).

Jeg la toeren og makker skifta umiddelbart til kløver, den laveste ledige fargen. Det ble feil. Jeg spurte hvorfor han gjorde det og svaret var "Fordi du ba meg om det."

Mitt poeng var/er at alle kort kan ikke bety noen ting. Jeg spiller slik at et høyt kort ønsker/oppfordrer/antyder skift til den høyeste aktuelle fargen. Et lavt kort er enten nøytralt eller benekter ønske om den høyeste fargen. Noe MÅ man jo legge. Er makker sikkert på at jeg har minst tre kort å velge i, er høyest og lavest signaler mens de(t) midterste er nøytralt.

Høres ikke dette fornuftig ut da?




Så kom dette spillet. Øst åpnet med 1NT (15-17) og jeg startet med min minste kløver, invitt. Makker stakk med esset og fortsatte med knekten. Spillefører la en liten først og så nieren. Jeg tenkte ikke en gang på å stikke over (han kan ha f.eks EKnx), men da makker spilte åtteren tilbake, var spillefører renons! Makker hadde opprinnelig altså EKn1082 i kløver.

Ja, ja. Jeg burde kanskje stukket over knekten, men det gjorde jeg altså ikke. Makker så også at det han gjorde ble feil når knekten vant stikket.

Jeg vant med damen og tok for kongen. Makker la toeren. Alstå har han spilt fargen i denne rekkefølgen: Ess - knekt - åtte - to, og har tieren igjen.

Leser du det jeg skriver over, mener jeg det er umulig at alle kort skal betyr noen ting. 10-2 ber om spar og 2 - 10 ber om ruter. Åtteren først er i utgangspunktet nøytralt i min verden, men ønsker makker hjerter er dette den eneste måten han kan signalisere det på, evt. 8 - 10.

Du har sett 21 hp med dine egne, bordet og makkers EJ i kløver. Spillefører har 15-17, sånn at makker har 2-4 hp igjen. (40 minus 36 til 38)

Du skal få 100% å dele ut igjen.

A: Jeg spiller hjerter fordi makker har bedt meg om det

B: Jeg spiller hjerter fordi det er den beste sjansen til beit.

C: Jeg spiller spar eller ruter fordi jeg vet ikke hva som er rett
     og håper spillefører ikke tar mer enn seks stikk før vi kommer inn.
     

Velkommen til å svare.