Under Fall Nationals i Orlando spilles akkurat nå den prestisjetunge Kaplan Bule Ribbon Pairs. Den går over tre dager, to sesjoner kvalifisering og to semifinalesesjoner før det hele avgjøres torsdag (amerikansk tid) med finale, også over to sesjoner.

Etter de opplysninger jeg sitter inne med deltar fire norske par i Blue Ribbon. Alle fire klarte "cut'n" og er klare for semifinalen:

nr. 54 Jon Solli Hansen - Geir Helgemo

nr. 69 Ann Karin og Ole Fuglestad

nr. 90 Boye Brogeland - Espen Lindqvist

nr.  103 Helge Stornes - Karl Chr. Baumann

148 par gikk videre fra kvalifiseringen som ble vunnet av amerikanske Becker-Strul.

Link til resultatene i par:  http://cdn.acbl.org/nabc/2016/03/bulletins/db6.pdf

Link til programmet i Fall Nationals: http://web2.acbl.org/nabc/2016Orlando.pdf

Roy Kristiansen, alias RKK, Onkel Roy eller bare Onkel er den største fargeklatten norsk bridge noensinne har hatt. Han gikk bort for noen år siden da han var 63 år. I helgen spilles RKK minneturnering. Turneringen ser ikke overraskende ut til å være veldig populær. Et stort antall bridgespillere samles i Oslo for å minnes den mest spesielle bridgespilleren og personen jeg har møtt. Og jeg har møtt mange spesielle folk.

RKK var en fantastisk bridgespiller med et ekstraordinært talent for spillet. Men det var mer med han enn talentet for bridge. RKK tok veldig mye plass både fysisk og mentalt samme hvor han befant seg, men han stjal også en plass i hjertene til et enormt antall mennesker – inkludert meg. Det var ikke alltid bare koselig, det må sies. Vi var ikke alltid bare happy med alt som skjedde heller, det må også innrømmes. Men gudbevaremegvel hvor mye moro han skapte.

Onkel Roy: "Hører du, den kontrakten stod, bare så du er klar over det"

RKK er opphavet til en endeløs rekke ganske utrolige historier. Utrolige, men sanne historier som fortelles og gjenfortelles hver gang bridgespillere møtes. Og historiene kommer til å bli fortalt i fremtiden og. Mange har sagt det burde blitt skrevet en bok om RKK. Det er mer nok stoff til det, ja til flere bøker for den sakens skyld. Noen innvender dog at når den eventuelle boken blir utgitt vil sikkert utenforstående si noe i retningen: «Ja, det var morsomt, men det er ingen som tror på at alt det der har skjedd, det er rett og slett for usannsynlig».

Tro meg, «alt det der» skjedde...

Det er ikke bare i Norge RKK huskes. Hans nokså spesielle væremåte sjokkerte nok noen for eksempel da han med plastposen sin kom buldrende inn på et eller annet hotell eller spillelokale, et eller annet sted i verden, primært for å spille i en eller annen bridgeturnering. De fleste ble imidlertid sjarmert rett i senk. Han hadde enormt mange venner overalt, foruten hele Skandinavia også i Polen, Kroatia, Spania og Cuba samt flere andre land.

Da vi en gang var på Cuba og spilte ble han den store favoritten for mange som aldri hadde møtt han før, ikke minst de eldre overklassefruene fra Sør-Amerika. De velkledde fruene lot seg ikke affisere av at han ikke alltid kom i nyvaskede klær. Det var ikke nødvendigvis tid nok til å tenke på den slags for RKK. Den gode, gamle shortsen og ei t-skjorte fikk gjøre nytten. Det var ikke overraskende RKK som ble den desidert mest populære dansepartneren for Emma Castro, Fidels søster.

I helgen kommer en haug bridgespillere til å hygge seg i RKKs ånd, og det blir garantert mange som forteller historiene som de fleste har hørt mange ganger, men som vi likevel elsker å høre en gang til.

Dessverre får ikke jeg anledning til å være tilstede i helgen. Det er liksom ikke bare å sette seg på trikken for meg som ville vært nødt til å reise fra New Zealand. Men «hører du»: Jeg har ikke glemt deg Roy, og kommer aldri til å glemme deg heller, «bare så du er klar over det».

Team Schwartz med Boye Brogeland og Espen Lindqvist vant Mitchell BAM Teams under Fall Nationals i fjor. Da laget nesten forsvarte tittelen i BAM'en under turneringen i Orlando denne uken var marginen mellom 1. og 2. plassen mindre enn et halvt poeng. Så ett enkelt uavgjort i stedet for tapt spill ville vært nok til seier. Ganske frustrerende for de to nordmennene og deres lagkamerater, spesielt fordi da resultatlisten kom opp umiddelbart etter siste runde så de ut til å ha vunnet. Selv med justeringen for de som til slutt vant ville Boye og Espens lag vært på førsteplass, men det var visstnok noen andre justeringer også. Forstå det den som kan, men man må bare stole på arrangøren og akseptere det hårfine "tapet" (det er jo ikke noe tap, egentlig, men en knallsterk prestasjon å bli på andreplass i en slik turnering. 

Når marginen er så liten vil det alltid være enkelt å finne spille som kunne gitt seier. Boye har sendt meg noen spill som du selv kan prøve deg på. Husk det dreier seg om Board-A-Match hvor enten spillet blir uavgjort hvis det er HELT lik score (da får hvert lag et halvt poeng), eller det blir vunnet 1-0 uansett hvor liten margin det er (for. eks. +110 N/S mot +100 N/S ved det andre bordet gir 1-0) - en veldig intens turneringsform.

Over til Boyes reisebrev: 

Her er de tre spillene fra siste sesjon (vi scoret 18,5 av 26) sammen med David Bakhshi og David Gold som Espen og jeg kunne ha gjort noe med og dermed vunnet turneringen: Makker åpner med 1 ruter (minst 4) og nestemann dobler. Hva melder du?

(
Jeg strakk meg til 3 kløver (10+ med ruterstøtte), og da makker meldte 3 grand med EK104-K743-K1062-9, ble det tre beter da hele sitsen var slik:

Jeg tror det ble meldt 5 ruter ved det andre bordet med én bet.

_______

Nord åpner med 1 kløver (kan være på dobbelton), makker melder inn 1 hjerter, og syd hopper til 3 spar som sperr. Hva nå?

En vanskelig avgjørelse – det kan være rett å passe, doble, melde 4 ruter eller 3 grand. Jeg valgte det siste, og det gikk pass-pass og dobler fra sperremelderen. Hva nå? Jeg valgte å stå med, men det ble to raske beter med denne sitsen:.

Ved det andre bordet ble kontrakten 3 spar med én bet, så alle andre aksjoner ville gitt minst uavgjort spill og seier i turneringen.

_______

Siste sjanse til å gå til topps i Mitchell BAM: Syd åpner med en sterk grand, nord overfører til spar, og syd hopper til 3 spar med pass rundt. Makker spiller ut ruter 5 (norsk fordeling) som du vinner med esset, spillefører følger med damen. Hvordan planlegger du motspillet?

Espen fortsatte i ruter som syd stakk med kongen, vest fulgte med femmeren. Syd trakk spar konge fra hånden som øst stakk med esset. Nå tok Espen for kløver ess, fikk styrke fra makker, spilte kløver til vests konge, fikk en kløverstjeling og skiftet til hjerter.

Spillet så slik ut:  .

Spillefører kunne satset på at øst var innspilt med E5-Kxxx-Eknxxx-Ex og sluppet hjerteren I håp om å gå én bet, noe som ville gitt tre beter med den aktuelle sitsen. Michael Polowan stakk imidlertid opp med hjerter ess og la seg på to sonebeter (kunne kaste en hjerter på den fjerde kløveren). Samme resultat ble oppnådd ved det andre bordet selv om vest spilte ut en hjerter. Skal du få tre beter og vinne BAM Mitchell Teams, må du skifte til kløver ess og mer kløver i stikk to og tre. Da har du tempo til å få to kløverstjelinger ved at makker kommer inn på hjerter konge tidsnok.