Dagens spill er hentet fra en 45 år gammel avisartikkel. Den ble hentet frem online forleden (bridgesiden CSBnew), men sto første gang på trykk i avisen Sydney Herald i 1971! Det var Australias største spiller gjennom tidene, Tim Seres som publiserte den.

Et tips før du leser videre: det er ikke alltid slik som det ser ut! Noen av de aller beste er dyktige i å tegne et bilde av situasjonen som ikke stemmer med virkeligheten.

Du kjenner nok igjen denne kombinasjonen:

5 3 2 (blindemann)

A J 6 (spillefører)    

Motstanderen til venstre spiller ut kongen i denne fargen. Dette er det såkalte Bath Coup. Det er slik at du kan (og som oftest bør) lasjere med esset. Nå kan ikke utspilleren fortsette fargen uten å gi deg både for knekten og esset. Hvis du vinner første stikk med esset og motstanderen til høyre kommer inn får forsvaret to stikk fordi knekten blir satt på mellomhånd (og de får kanskje en haug med stikk hvis det dreier seg om grandkontrakt. Å lasjere forhindrer dette.

En slik manøver er rutine for de fleste turneringspillere på et visst nivå, men det er ikke sikkert du alltid skal benytte deg av denne varianten!

Syd åpner med 1 grand (15-17, kanskje 14 gode), og nord løfter til 3 grand. Vest spiller ut kløver konge. Øst legger nieren (svakhet), og syd følger med knekten. Svaret på det første spørsmålet i denne oppgaven ser tilsynelatende enkelt ut.

Hva gjør du nå?

Det er klart at du fortsetter med kløver. Det ser ut som om syd har A-J dobbel, og at makker har lagt svakhet med nieren fra tre små. Så du kan nå presse ut esset og bete kontrakten om makker har et inntak siden han har en kløver til. Dette ser bra ut, men like etterpå innser du at du har blitt grundig ført bak lyset.

Det er ikke alltid kartet stemmer med terrenget, spesielt hvis du spiller mot en luring. 

Etter å ha lagt kløver knekt (!) i første stikk vant syd med kløver ess i andre stikk og tok ruterfinessen. Da den røk ble det ni stikk. Dette var en uvanlig start på spillet! Hvordan kunne syd finne på å gjøre det?

Tim Seres var en av verdens beste spillere på sin tid, og hans spesialtet var «deceptive play», altså forfalskninger av hvordan det egentlig sitter. Syds spesielle manøver er faktisk helt logisk. Her er forklaringen:

Spillet er fra lagkamp, så først og fremst handler det om å vinne kontrakten.

Umiddelbart ser det for syd ut som om at her er det såkalte Bath-Coup på gang. For hvis han vinner første stikk med kløver ess og øst kommer inn på ruter konge spiller han kløver gjennom, og Ø/V får fire stikk i den fargen - en bet. Og lasjerer syd i første stikk (Bath Coup) kan riktignok ikke vest fortsette i kløver, men slik N/S sine kort er sparskift en trussel for spillefører. Hvis vest får for kløver konge (liten fra syd) må han skifte til noe! Finner han sparskiftet blir det bet. Så Bath-Coup funker ikke her. Men å vinne med kløver ess funker altså heller ikke. Hadde ruter konge vært i saks ville det vært enkelt, men spillefører bør planlegge ut fra at ruterfinessen ryker. Da må han forsikre seg om at Ø/V ikke får fire kløverstikk, men han må også forsøke å unngå sparskift. Syd må gjøre det "trygt" for vest å fortsette i kløver! Derfor denne «forfalskningen» av sitsen får å få ny kløver i andre stikk, noe som etter det som skjer i første stikk ser så riktig ut fra vest sin synsvinkel ("ingen legger vel knekten under kongen med A-J-2?"). Hvis kløver hadde vært fordelt 4-3 hos motparten ville øst hatt en kløver til, men forsvaret ville da fått kun ett stikk i ruter og tre i kløver.