Rett etter VM i Wuhan, Kina var Sanya (også Kina) åstedet for årets IBPA-Awards, International Bridge Press Association sin årlige prisutdeling i flere kategorier.

De to foregående årene vant Boye Brogeland prisen for beste spill. I fjor fikk han følge av meg til den staselige prisutdelingen da jeg var så heldig å vinne prisen for beste motspill. To priser til nordmenn samme år lar seg høre, selv om undertegnede formelt sett representerer New Zealand.

New Zealand på bridgekartet

Den lille bridgenasjonen "uti havet en plass" vant enda en pris under årets utdeling, denne gangen for beste spilleføring. At Norge som har gjenerobret en plass blant de aller fremste bridgenasjonene i verden har spillere som vinner priser er naturlig, men at kiwilandet gjør det to år på rad er litt mer overraskende.

Michael slo Tom

Michael Whibley vant prisen for årets beste spilleføring. Prisen ble vunnet i kamp med bl.a. Tom Johansen (se hans spill lenger ned) som var en av de nominerte for et spill publisert av Knut Kjærnsrød.

Whibley sitt spill ble publisert av Liam Milne som dermed vant journalistprisen, noe han også gjorde i fjor (best motspill). Milne bor i Australia, men er egentlig fra New Zealand han også. Her er Whibley sitt vinnerspill:

Mot 3NT spilte nord ut spar knekt. Idet spillefører tar det stikket og bommer kløveren (ingen indikasjoner som gjør at det er grunn til å ta kløverfinesse) bør det ikke være så vanskelig for forsvaret å finne ruterskift med en bet som resultat. Skjer det rekker ikke spillefører å godspille hjerterstikk. Ved mange bord var dette nettopp det som skjedde.

Ikke ved det bordet Whibley var spillefører.

Han lasjerte spar knekt fra begge hender!

Det er en veldig sjelden variant, lasjere et utspill når du har de tre høyeste kortene i fargen! Og det er så uvanlig spilt at motparten selvsagt ble helt blindet - det kan da ikke være sånn?

Forsvaret fortsatte med spar, og da syd kom inn på kløver dame spilte han mer spar, forledet til å tro at det var spillefører’s svake punkt. Nå hadde Whibley tid til å godspille det niende stikket i hjerter for +600.

Trekket i første stikk er både spektakulært og vakkert. Noen vil likevel innvende at syd burde/kunne funnet ut av dette. Og kanskje var det en liten skjønnhetsfeil i hva Whibley gjorde etter første stikk?

Whibley selv sa da han hørte han var nominert at han ikke trodde han ville vinne da han mente han hadde spilt dårlig! Etter å ha utført  det supre trekket i første stikk (mente han selv at han burde) kunne han tatt direkte finesse i kløver. Hvis den finessen ryker får han i så fall nesten garantert spar tilbake med samme resultat som han fikk nå.

Paradoksalt nok tapte Whibley spillet (+600) da nord ved det andre bordet hadde vært med og doblet for å vise begge major over vest sin sterke 1 kløveråpning. Da vest også der var i 3 grand spilte han på 3-1 sits i kløver og tok en vellykket kløverfinessen med to overstikk som resultat. Det ga 2 IMP inn til en eller annen, men det var Whibley som vant IBPA-prisen!

Michael Whibley: "Jeg spilte vel egentlig dårlig..."

Det var altså norske spillere nominert også i år, men ingen vant. Liam Milne som vant journalistpris for andre år på rad, var i år også nominert som spiller i kategorien «Beste motspill». Det var for et glimrende motspill han og Tor Eivind Grude fikk til i et amerikansk mesterskap.

Tom Johansen var som nevnt nominert i kategorien «Beste spilleføring», og Knut Kjærnsrød som journalist for artikkelen om spillet.

Det er litt samme type spill som Whibley sitt. Begge spillene handler om å tegne et feilaktig bilde av sitsen for motparten. Tom sitt spill har vel vært skrevet om her i bloggen før, men vi tar det med en gang til i en oversatt versjon av Kjærnsrød sin engelske IBPA-artikkel.

//

Mot øst sin 3 kløver spilte syd ut ruter 4 til damen. I stikk to spilte Johansen spar 3, og da nord fulgte med liten la Tom en uskyldig utseende sekser, vunnet av syds syver (husk motspillerne ser ikke øst sine kort). Ruter 9 gikk rundt til esset. Kløver 7 ble spilt, fikk seile og vant stikket. Nå spilte Tom spar konge, esset og stjeling fulgt av at ruter konge var inntaket til å kunne innkassere spar dame for et hjerteravkast. Etter å ha lurt til seg dette kunne han spille en andre runde kløver mot bordet som sikret kontrakten og 6 IMP siden 2 spar N/S med ni stikk var kontrakten ved det andre bordet.

//

GeO, kommentar: Merk sparspillet som skjuler hva han har i fargen og gjør at syd aner fred og ingen fare - øst har da vel ikke K-Q nå? Merk også at han må få lurt til seg en første kløverrunde før han presser ut spar ess. Hvis han ikke gjør det - spiller kløver 7 som han får for - får han ikke både spilt den andre kløverrunden med finesse og hentet sparstikket, det er ikke nok inntak til øst til å gjøre alt. Og hvis han spiller spar til damen eller kongen er det mye større sjanse for at syd ser faremomentet at hjerter kan forsvinne. Et glimrende spill, psykoligi, timing - alt! Det er flott bare det å bli nominert, men kanskje burde Tom Johansen vunnet IBPA-prisen?