Christian Vennerød slutter som landslagskaptein i åpen klasse. Ti år som landslagskaptein ble toppet med EM-gull i fjor og bronse i årets VM. Vi har tatt en prat med Christian om tida som landslagskaptein.

Les mer i nyhetssak

Kan du fortelle litt om din bakgrunn, spesielt i bridgesammenheng?

Jeg begynte å spille som 13-åring, og året etter dro makker og jeg til Akademisk Bridgeklubb for å prøve oss mot Villy Varnås, Tore Jensen, Knut Koppang & co. Vi ble sist en lang stund, men spilte etter hvert for klubben i kretsen. Som gymnasiast ble jeg formann i Oslo Høyere skolers Bridgeforening, og arrangerte Oslomesterskap mellom skolene både for lag og par.  Vi fikk ingen støtte fra kommune eller stat, fra kretsen eller NBF. Det er et tankekors at dagens unge – uansett idrett eller aktivitet - ser ut til å være helt avhengig av både pengestøtte, voksne og organisasjonslivet for å lage den enkle moro som vi ordnet selv den  gangen. Her møtte jeg durabelige intellektuell motstand i Koch, Clemetsen og Bølviken, men hadde fordelen av å være ett år eldre.

Så ble det Bergen akademiske bridgeklubb, der jeg satt i styret og ble kretsautorisert turneringsleder. Sammen med min makker Kåre Ivar Wang dro jeg i gang Bergen Akademiske Bridgeklubbs Storturnering. Kåre og jeg ble tatt ut på Bergen Bylag og møtte de andre storbyene i Norge i «Firkanten» som var den øverste turneringen i Norge før divisjonen ble etablert. Vi brukte over 40 timer i uken på bridge, og studiene på NHH led såpass at jeg sluttet å spille for å ta eksamen. Så tok jeg ikke i en kortstokk på 25 år.

En vakker dag på nittitallet traff jeg tilfeldigvis Kåre igjen på gaten. Vi fortsatte i sporet fra 25 år før, og deltok etter kort tid i 1. divisjon, og jeg ble tatt ut på Norges første veteran-landslag i 2001 med min gamle kompis Jon Sveindal og min nye makker Henning Hellemann. 

I dag er ambisjonene små, og jeg spiller mest for hyggens skyld, i den svært trivelige Tøffelklubben, og med min primære makker Petter Goldenheim når han er i landet. Neste år skal vi ta den Trans-sibirske jernbane fra Moskva til Beijing og spille bridge hele veien.

Hva har vært høydepunktet i tida som landslagssjef?

Det er mange, men jeg ble nok aller gladest da vi moste Italia i sluttspillet i VM! Italia har vunnet så mye med juksemakere på laget. Det er nok å minne om Fantoni - Nunes og The blue team. De andre lagene som kunne velge motstander før oss turte ikke å velge Italia.

Christian Vennerød framhever seieren mot Italia i kvartfinalen i årets VM som et av høydepunktene i løpet av tida som landslagskaptein. Til slutt ble det bronse i mesterskapet
etter en sterk seier mot USA 1 i bronsefinalen.

Hva har vært det beste med å være landslagskaptein?

At bruttotroppen ble en suksess. Jeg måtte etablere en elitetropp som jeg kunne velge spillere fra. For å få spillerne til å bruke nødvendig tid og energi, måtte de vite at de var sett, og at landslaget var et realistisk mål, og at de ble vurdert på en fair måte. Derfor utviklet jeg konseptet med en «bruttotropp», noe styret i NBF sluttet seg positivt til som en god ide.

Hva har vært den største nedturen?

Det har sportslig og kameratslig sett vært en sammenhengende opptur. Men hvis jeg skal lete etter noe negativt, må det være at jeg ble skuffet over at NBF ikke fulgte opp Skoda da jeg skaffet bilfirmaet som sponsor for landslaget. Skoda fikk verken bilder, feedback eller kopi av BIN der landslaget smilte på forsiden med Skoda på brystet. Ingen ringte til Skoda eller tok kontakt med dem.

Hva har vært (mest) utfordrende?

Starten. Du må huske på at jeg tok over da Tor og Geir ble kjøpt av Monaco. Ni av de neste ti jeg hadde på listen, sa nei takk til å spille med flagget på brystet. Et helt nytt landslag måtte bygges opp rundt Boye. Det var viktig at spillerne følte at jeg spilte med åpne kort og ikke tok ut egne favoritter. Jeg utarbeidet derfor 16 kriterier for å bli tatt ut, og offentliggjorde dem. Jeg fulgte kriteriene nøye, og er fortsatt stolt over den listen, som også ble oversatt til engelsk og publisert i et utenlandsk bridgemagasin. 

Jeg satte opp store regneark på Excel der alle mulige spillere og parkombinasjoner ble nøye vurdert etter alle kriteriene.

 
EM i Ostende i 2010 var Christians første mesterskap som landslagskaptein. Kun Boye Brogeland var igjen fra lagene som hadde tatt gull i VM 2007 og EM 2008.
Norge ble nummer 14 i EM for ni år siden.

Norge endte på 15.plass i EM 2012, som ble spilt i Dublin.

Hva har vært de viktigste faktorene for suksessen de to siste årene?

Det er fristende å svare: Det arbeidet som ble lagt ned i de åtte første årene .

Men det er bare halve sannheten. Det har vært viktig at Boye og Espen har hatt ork og lyst til å være vårt kjernepar og spille nesten alle kamper. At de helst ønsker seg å møte de vanskeligste lagene, og gjerne motstandernes beste par. At Boye og Espen spiller så mye er samtidig en belastning på dem som spiller mindre. Hvis de bare får 16 spill daglig, føler de lett at de går på tomgang og ikke får vist hva de er gode for. Vi har derfor begynt turneringene med at alle spiller like mye, slik at alle par kommer skikkelig i gang. Slikt som dette går bare bra i et godt kameratskap der alle har et realistisk syn på sitt eget pars styrke og setter fellesskapet foran seg selv.

Samtidig må jeg nevne at ledelsen med Sten som coach og Turbo som sportssjef ved min side har ført til at alle beslutninger har vært gjennomdiskutert før de settes i verk. Det tror jeg har gitt hele laget en grunnleggende trygghet.

I EM 2018 i Ostende sto Norge for en fantastisk prestasjon da de gikk helt til topps. Med det kvalifiserte Norge seg for Bermuda Bowl for første gang på ti år.

Det er ingen tvil om at det er små marginer og mange om beinet i europeisk bridge. Før suksessen i 2018 og 2019 var det et par europamesterskap hvor det ble nesten for det norske laget.

I EM 2014 i Opatija havnet Norge på 8.plass etter en dårlig avslutning på mesterskapet. Den gang var det bare seks plasser til VM, og dermed ble det ikke Bermuda Bowl på Norge i 2015.

Også i EM 2016 i Budapest var det norske laget svært nære å kvalifisere seg til VM. Med få spill igjen var Norge innenfor topp 6, men endte til slutt som nummer ni.
(foto: European Bridge League)

Hva må til for å følge opp resultatene fra de siste par årene?

En viss porsjon flaks kommer alltid godt med . 

Vi må innse at selv om vi har vært gode, har vi også hatt tur. Det er ikke slik at EM-gull eller VM-bronse kommer tikkende hvert år – uansett hvor gode vi er.

Det kan bli en utfordring for de gode spillerne som er i bruttotroppen, men ikke kommer på landslaget.  Hvis HH kommer tilbake på landslaget og Bakke-Grude blir så gode som jeg tror de kan bli, er det faktisk for få plasser ledige. Da er det viktig at NBF hjelper de beste til å få internasjonal matching, helst som mer eller mindre proffe på et sponset lag i de amerikanske mesterskapene. Her må NBF legge seg i selen. Uten matching i USA blir man ikke god nok.

Hva skal du bruke tida på nå?

Jeg driver jo med spill til daglig: Vennerød Forlag AS er trolig Norges største spill-forlag. Vi er veldig store på både kortstokker og sjakk og selger ca 300 brettspill. Våre største suksesser er «Politisk Ukorrekt» og «Stor i kjeften» som begge er spilt av ca 2 millioner nordmenn.

I hvilken grad kommer du til å være involvert i og følge med på norsk bridge framover?

Selv i de 25 årene da jeg ikke tok i en kortstokk, leste jeg Bin og Bridge World. Å følge med på bridge, er like naturlig for meg som å puste.

Her er Christian sammen med laget som ble nordiske mestere i Ørebro i 2011.

I desember 2011 deltok Norge i Sport Accord World Mind Games i Beijing.