Live bridge hvor vi sitter ved bordet og spiller lar vente på seg de fleste steder i verden. I Norge er det på gang, og mange norske bridgespillere ser nå frem mot bridgefestivalen som skal arrangeres i begynnelsen av august. Her hvor jeg er (New Zealand) har klubbene startet opp igjen, og den første store turneringen post-covid skal etter planen spilles neste helg. Andre steder i verden vil det ta lengre tid og det er derfor fortsatt et stort behov for muligheter for å konkurrere online.

På OCBL sin hjemmeside finner du all informasjon og link til resultater og spill. Den siden finner du her.

Den første OCBL for lag pågår akkurat nå. OCBL er altså en internasjonal online bridgeklubb som har til hensikt å arrangere lagturneringer med sterke, internasjonale lag på startlisten. I OCBL Cup 1 deltok 32 lag i kvalifiseringen, to av dem med norsk innslag. Ingen av de "norske" gikk videre til kvartfinale etter tolv kamper.

Vi tar med et par spill fra lag GILLIS sin kamp mot et tyrkisk lag.

Her meldte Sælensminde-Gillis bra. Det startet med 1 hjerter-2 kløver, og i deres 2-over-1 GF baserte system kunne Gillis i andre melderunde si 2NT som krav. Vest fikk da vist trekorts kløverstøtte. Øst gikk på med en sleminvitt, og da vest var med på notene tok Gillis etterhert sjansen på 6 kløver.

Det negative var at nord fikk doblet en rutermelding for utspill underveis. Syd spilte ut ruter. Nå er det et valg i spilleføringen. Bør han ta kløverfinessen? Det er en ren 50 % sjanse. Gillis valgte en annen plan som også gir en bra sjanse, hvor stor sjanse hans plan gir i prosenter kan de som er spesielt interessert i "matte" regne ut.

Han vant med ruter ess og la ned kløver ess. Den første (lille) sjansen er da at kløver konge faller. Det skjedde ikke, og da måtte han spille hjerter for å kvitte seg med rutertaperen. Det lykkes om hjerter sitter 3-3, men det er også sjanser om han som har kløver konge singel igjen (kongen dobbel opprinnelig) er den som har kun to hjerter hvis den fargen sitter 4-2. Dessuten går det bra om en motstander har singel trumf og dobbelton hjerter også. Slik så hele spillet ut:

Om kløverfinessen tas etter ruterutspill blir det en bet med en taper i hver minorfarge. Gillis sin spilleplan lyktes, begge fulgte lydig i tre runder hjerter etter at kløver ess var innkassert. Forsvaret kunne deretter ikke få mer enn det ene stikket for trumfkongen.

(En alternativ spilleplan som også går bra slik det satt er å ta tre runder hjerter med det samme. Selv om en motspiller kan trumfe tredje ganen er det håp, trumfen kan med noen sitser løses uten taper etterpå.)

Pluss 1370 ga 13 IMP inn da Ø/V ved det andre bordet spilte 5 kløver.

I kampens siste spill kom en utgang som kan vinnes, men det skal ikke mye til før det blir krøll for spillefører.

Brogeland (syd) var i 4 spar. Han fikk ikke noe skarpt motspill mot seg da vest tok to hjerterstikk før han skiftet til kløver 6, og øst satte i kongen. Da spilte nordmannen simpelthen spar til esset og spar dame, og forsvaret kunne ikke få for mer enn trumfkongen, N/S + 620.

Ved det andre bordet var også syd i 4 spar, men der skiftet Sælensminde til kløver 9 i tredje stikk. De spiller med "invitt inni spillet", og det som mangler i kløver sett fra øst sin side er syds AQJ10, så vest kan om kløver 9 er et ekte kort ikke ha for eksempel kløver dame (hvis ikke han har vært "lur" med kløver Q-9 dobbel). Derfor la øst liten kløver og syd vant med knekten. Nå var det ikke etablert fire kløverstikk som ved det andre bordet, og det måtte jobbes mer for stikkene.

Spillefører spilte seg over til nord på trumfesset og tok en kløverfinesse til. Så spilte han kløver ess, og dette var igjen:

Idet syd spilte kløver 10 kastet vest ruter, og kløveren ble trumfet med nords spar dame. Spillefører måtte så komme seg hjem på hånden for å spille trumf, men da han spilte ruter ess og ruter fra nord får vest trumfhøyning siden han nå var blitt fri for ruter! Spillefører forsøkte å trumfe med syveren, men vest kunne trumfe over med spar 9. Med to trumfstikk til forsvaret ble det en bet.

Merk at det i sluttposisjonen ikke hjelper syd å trumfe høyt. Gjør han det (for eksempel trumfer med spar knekt) må vest la være å trumfe over og heller sette seg rolig ned å vente på to trumfstikk med sine gjenværende K-9 som har blitt en saks over syds 10-x-x-x. Kontrakten var altså bet idet syd hadde spilt kløver ess.

I stikket før den siste diagramsituasjonen kunne spillefører valgt annerledes og vunnet kontrakten. Heller enn å ta for kløver ess i tredje kløverrunde kunne han trumfet kløver 10 og beholdt esset. Da følger vest farge og har fortsatt to ruter. Det kan så spilles ruter ess og ruter til liten trumf fulgt av spar knekt. Vest får kun ett trumfstikk. Den spilleføringen kan imidlertid godt bli feil da syd i så fall setter seg igjen med kløver ess i en situasjon hvor kun en av motspillerne har igjen kløver, og han må jo slippe dem inn på trumfkongen etterpå. Det kan medføre at den som kommer inn kanskje kan gi makkeren en kløverstjeling mens syd må følge med esset. Slik satt det imidlertid ikke, vest får for spar konge og syds gjenværende kløver ess "overlever", Ø/V kan ikke få tatt noen kløverstjeling.

Mandag 3.8. starter Norsk Bridgefestival på Lillehammer. Programmet for årets festival er revidert på grunn av de spesielle omstendighetene i år. Det blir mye lagbridge. Noen liker det, andre kunne tenkt seg flere parturneringer. Men alle bør være veldig glade for at det i det hele tatt blir festival i år!

Først mot slutten av uken blir det parturnering med NM for mixpar, en morsom og populær turnering. Men aller først er det Patton som faktisk er enda mer intenst enn vanlig parturnering. I mellom Patton og mixen er det de vanlige lagturneringene NM monrad Lag og NM for mixlag. Hele programmet finner du her.

Hva er «DEN BESTE BRIDGEN», par eller lag?

Forleden da jeg satt og spilte en parturnering spurte en brukbar spiller meg fom jeg er enig i at lagturnering er bedre og edlere bridge enn parturnering.

Det er mange som mener lagbridge (IMP beregning) på en måte er mer «edel» bridge. Jeg er uenig.

Jeg liker begge former, men mener parturnering kanskje er undervurdert av de som liker lag best. I par er det veldig mye bridge i nesten alle spill. 

Lagbridge er riktignok en fin turneringsform og setter krav til både spilletekning, meldevurderinger og system. Store spill som utganger og slemmer betyr relativt sett mye mer i lag- enn i parturnering. I lagkamp gjelder det derfor ekstra mye å kunne melde godt, men selvsagt må det spilles bra og. I lag er det imidlertid mange spill som er ganske uinteressante for sluttresultatet. Det kan dreie seg kun om ett mulig overstikk osv. som ofte ikke har så stor betydning når IMPene skal telles opp.

I parturnering teller alle spill like mye. Det deles ut fra 0 til 100% også om det er kun en liten delkontrakt. Å få ett ekstra overstikk i 2 ruter kan i parbridge være mer verdifullt enn å melde og klare 7 grand hvis det viser seg at storeslemmen var temmelig opplagt å melde. Derfor blir parbridge veldig intenst og krever ekstra mye av spillerne både i spilleføringer og motspill.

De beste "kortspillerne" har en fordel i parturnering. På den annen side kan parturnering være nokså tilfeldig. Man er ganske avhengig av hva motparten finner på. Å finne den berømte «glien» kan være like verdifullt som godt system og gode bridgeferdigheter. I det lange løp er det likevel de som greier å få fatt i mange (ekstra) stikk som gjør det best i par.

Mange spiller omtrent likt både i par og lag og tenker ikke så mye på hva slags turneringsform det er. Til syvende sist handler det om å melde og spille godt. Det kan likevel være grunn til å ha i bakhodet hva slags turneringsform man spiller.

Det er imidlertid klart at i lag (og IMP-turneringer) er det veldig viktig å sikre seg det store scorene. Mange små-IMP kan dog bli verdifulle i lagkamp også, spesielt i korte kamper. Men store scorer monner mer i IMP-regnskapet. En litt hardere meldestil for å finne utganger har noe for seg, men det må være en viss balanse i det. Går man til stadighet bet i for hardmeldte utganger kan det blir elendige lister. Når det spilles lag lønner det seg å spille safe og ikke risikere noe for å fa fatt i overstikk.

I den kommende bridgefestivalen starter det med PATTON, en turneringsform som jeg liker veldig godt. Den stiller store krav til spillerne i alle spillets faser og har en blanding av elementene som er viktigst både i par og lag. Å få produsert ekstra stikk er kjempeviktig, men man må også få med seg de stores scorene. Det er fordi beregningsmetoden i PATTON tar hensyn til begge deler.

PATTON spilles som lag på vanlige måte ved at lagets to par sitter N/S og Ø/V ved de to bordene. Resultatene blir sammenlignet kun mot det andre laget. I PATTON beregnes kampresultatet i vinnerpoeng (VP) med bakgrunn i to faktorer som til sammen gir et VP-resultat som i vanlig lagkamp, fra 10-10 VP til 20-0 VP. Det er en beregning i forhold til såkalt Board-a-Match (BAM) som er veldig enkelt å regne ut. Spillresultatene ved de to bordene sammenlignes, og er de helt like blir det 1-1. Hvis det ene lagets resultat er bedre er det 2-0 uansett hvor stor margin det dreier seg om. Med andre ord, hvis lag A har +110 N/S, og lag B har +100 er det 2-0 til lag A. Dette gir en meget intens bridge hvor man må være veldig nøyaktige i samtlige spill.

BAM er en morsomt og krevende, men turneringsformen har ikke blitt benyttet mye i Norge. Andre steder spilles mer BAM, for eksempel i USA. I det amerikanske høstmesterskapet (Fall Nationals) er BAM turneringsformen som brukes i de fleste turneringene, bla. det prestisjetunge mesterskapet REISINGER.

BAM teller imidlertid ikke for all vinnerpoengene i PATTON, men BAM-delen utgjør (så vidt jeg vet) 60% av kampresultatet. Forskjellen i lagenes totalscore utgjør resten. Altså må spillerne også sikre seg store scorer. Det må meldes godt for eventuelt finne slemmer, og safespilling kan godt være riktig for å sikre seg for eksempel en utgang. En kan ikke hele tiden gamble på overstikk og slikt for å vinne BAM-poengene, for går gamblingen galt tapes for mye i totalscoren. PATTON inneholder med andre ord alt  og er super turneringsform slik jeg ser det.

Av en eller annen grunn har PATTON-turneringen under festivalen på mange vis vært å betrakte som en slags sideturnering når man ikke er med i en av de «viktige» turneringene. Jeg synes statusen for PATTON skulle vært høyere, for det er turneringsformen som kanskje krever mest av spillerne.

Lykke til på Lillehammer, både i PATTON og resten av uka!