Mandag 3.8. starter Norsk Bridgefestival på Lillehammer. Programmet for årets festival er revidert på grunn av de spesielle omstendighetene i år. Det blir mye lagbridge. Noen liker det, andre kunne tenkt seg flere parturneringer. Men alle bør være veldig glade for at det i det hele tatt blir festival i år!

Først mot slutten av uken blir det parturnering med NM for mixpar, en morsom og populær turnering. Men aller først er det Patton som faktisk er enda mer intenst enn vanlig parturnering. I mellom Patton og mixen er det de vanlige lagturneringene NM monrad Lag og NM for mixlag. Hele programmet finner du her.

Hva er «DEN BESTE BRIDGEN», par eller lag?

Forleden da jeg satt og spilte en parturnering spurte en brukbar spiller meg fom jeg er enig i at lagturnering er bedre og edlere bridge enn parturnering.

Det er mange som mener lagbridge (IMP beregning) på en måte er mer «edel» bridge. Jeg er uenig.

Jeg liker begge former, men mener parturnering kanskje er undervurdert av de som liker lag best. I par er det veldig mye bridge i nesten alle spill. 

Lagbridge er riktignok en fin turneringsform og setter krav til både spilletekning, meldevurderinger og system. Store spill som utganger og slemmer betyr relativt sett mye mer i lag- enn i parturnering. I lagkamp gjelder det derfor ekstra mye å kunne melde godt, men selvsagt må det spilles bra og. I lag er det imidlertid mange spill som er ganske uinteressante for sluttresultatet. Det kan dreie seg kun om ett mulig overstikk osv. som ofte ikke har så stor betydning når IMPene skal telles opp.

I parturnering teller alle spill like mye. Det deles ut fra 0 til 100% også om det er kun en liten delkontrakt. Å få ett ekstra overstikk i 2 ruter kan i parbridge være mer verdifullt enn å melde og klare 7 grand hvis det viser seg at storeslemmen var temmelig opplagt å melde. Derfor blir parbridge veldig intenst og krever ekstra mye av spillerne både i spilleføringer og motspill.

De beste "kortspillerne" har en fordel i parturnering. På den annen side kan parturnering være nokså tilfeldig. Man er ganske avhengig av hva motparten finner på. Å finne den berømte «glien» kan være like verdifullt som godt system og gode bridgeferdigheter. I det lange løp er det likevel de som greier å få fatt i mange (ekstra) stikk som gjør det best i par.

Mange spiller omtrent likt både i par og lag og tenker ikke så mye på hva slags turneringsform det er. Til syvende sist handler det om å melde og spille godt. Det kan likevel være grunn til å ha i bakhodet hva slags turneringsform man spiller.

Det er imidlertid klart at i lag (og IMP-turneringer) er det veldig viktig å sikre seg det store scorene. Mange små-IMP kan dog bli verdifulle i lagkamp også, spesielt i korte kamper. Men store scorer monner mer i IMP-regnskapet. En litt hardere meldestil for å finne utganger har noe for seg, men det må være en viss balanse i det. Går man til stadighet bet i for hardmeldte utganger kan det blir elendige lister. Når det spilles lag lønner det seg å spille safe og ikke risikere noe for å fa fatt i overstikk.

I den kommende bridgefestivalen starter det med PATTON, en turneringsform som jeg liker veldig godt. Den stiller store krav til spillerne i alle spillets faser og har en blanding av elementene som er viktigst både i par og lag. Å få produsert ekstra stikk er kjempeviktig, men man må også få med seg de stores scorene. Det er fordi beregningsmetoden i PATTON tar hensyn til begge deler.

PATTON spilles som lag på vanlige måte ved at lagets to par sitter N/S og Ø/V ved de to bordene. Resultatene blir sammenlignet kun mot det andre laget. I PATTON beregnes kampresultatet i vinnerpoeng (VP) med bakgrunn i to faktorer som til sammen gir et VP-resultat som i vanlig lagkamp, fra 10-10 VP til 20-0 VP. Det er en beregning i forhold til såkalt Board-a-Match (BAM) som er veldig enkelt å regne ut. Spillresultatene ved de to bordene sammenlignes, og er de helt like blir det 1-1. Hvis det ene lagets resultat er bedre er det 2-0 uansett hvor stor margin det dreier seg om. Med andre ord, hvis lag A har +110 N/S, og lag B har +100 er det 2-0 til lag A. Dette gir en meget intens bridge hvor man må være veldig nøyaktige i samtlige spill.

BAM er en morsomt og krevende, men turneringsformen har ikke blitt benyttet mye i Norge. Andre steder spilles mer BAM, for eksempel i USA. I det amerikanske høstmesterskapet (Fall Nationals) er BAM turneringsformen som brukes i de fleste turneringene, bla. det prestisjetunge mesterskapet REISINGER.

BAM teller imidlertid ikke for all vinnerpoengene i PATTON, men BAM-delen utgjør (så vidt jeg vet) 60% av kampresultatet. Forskjellen i lagenes totalscore utgjør resten. Altså må spillerne også sikre seg store scorer. Det må meldes godt for eventuelt finne slemmer, og safespilling kan godt være riktig for å sikre seg for eksempel en utgang. En kan ikke hele tiden gamble på overstikk og slikt for å vinne BAM-poengene, for går gamblingen galt tapes for mye i totalscoren. PATTON inneholder med andre ord alt  og er super turneringsform slik jeg ser det.

Av en eller annen grunn har PATTON-turneringen under festivalen på mange vis vært å betrakte som en slags sideturnering når man ikke er med i en av de «viktige» turneringene. Jeg synes statusen for PATTON skulle vært høyere, for det er turneringsformen som kanskje krever mest av spillerne.

Lykke til på Lillehammer, både i PATTON og resten av uka!

På BBO fortsetter serien med online lagturneringer, og flere internasjonale turneringer med inviterte lag som alternativ til kansellerte mesterskap på grunn av Covid-19 krisen.

Denne uken pågår the MAJOR ALT hvor hele 36 inviterte lag deltar. Fire lag har norsk innslag, og det er morsomt at det norske damelandslaget har fått plass i det stjernespekkede feltet. NORWAY WOMEN består av Ann-Karin Fuglestad, Marianne Harding, Gunn Tove Vist, Torild Heskje, Liv Marit Grude og Bodil Øigarden.

De norske damene fikk en knalltøff start med Nederland og det amerikanske kanonlaget NICKELL som motstandere i de to første kampene. Det ble en oppløftende seier mot nederlenderne, men mot NICKEL ble det skikkelig stryk.

Det har blitt spilt kun to kamper (14 spills), og det skal spilles ti kamper før de åtte beste lagene skal møtes i sluttspill, kvartfinale, semifinale og finale. Alle kampene kan følges på BBO.

Fra åpningsdagen av MAJOR ALT tar vi med to slemmer fra NORWAY WOMEN sine kamper.

Marianne Harding (vest) vurderte denne hånden til å være en 22-24 NT heller enn å åpne med 2NT for å vise 20-21. Det er jeg fullstendig enig i da hånden nok er verd mer enn de 21 poengene man teller opp.

Etter hennes 2 kløver og 2 rutersvar (avventende) fra Ann-Karin Fuglestad kom syd innpå med 2 hjerter. Senre kom en sleminvitt fra øst uten at ruterfargen var nevnt, og Marianne var modig da hun tok imot etter allerede å ha oppvurdert hånden. Hun foreslo 6 ruter, Ann-Karin passet, og det var en glimrende slem.

Selv om det kommer hjerter ut kan spillefører ta fire runder trumf, kaste unna sin lille hjerter på den fjerde sparen og gi bort ett stikk i kløver, +1370.

Merk at 6NT også står, og det er ingen problemer i den kontrakten for oss som ser alle kortene. Men 6NT er en ganske farlig kontrakt for en god spiller, i den konteksten hvor syd har meldt hjerter. Etter hjerter dame i utspill mot vests 6NT må spillefører velge hvor kløver konge er plassert. Hvis kløverfinessen tas går det bra slik det satt, men det blir bet hvis det er innmelderen (syd) som har kløver konge. Og har han det kortet kan det være duket for et skvisinnspill om spillefører velger å spille på det!

Her blir hvordan spillet kan gjennomføres - uten suksess - i 6NT etter hjerter dame i utspill, altså forutsett at syd har kløver konge:

Første hjerter stikkes, så tas ni stikk i spar og ruter. Det blir kun tre kort igjen, og om syd har kløver konge minst dobbel og sekskorts hjerter må han holde kun en hjerter hvis han velger å holde kløver konge dobbel. Blanker han det kortet kan kongen toppes ut. Hvis han sitter igjen med en hjerter og kongen dobbel i kløver kan han spilles inn i hjerter for å måtte gi spillefører kløver til saks til slutt. (Det blir riktignok noe som skurrer etter hvert siden syd underveis viser frem fire spar og to ruter ved siden av hjerteren, så han har neppe mer enn en kløver)

Spilles det på et slikt innspill - et vakkert "avisspæll" når det lykkes - blir det imidlertid bet i en kontrakt hvor det går an å vinne tretten stikk slik det sitter. Det er da det kanskje blir litt feil å le av en dyktig spiller som går bet i lilleslem selv om dataanlysen viser at det kan vinnes storeslem i NT, spar og ruter!

Tretten stikk kan oppnås (med åpne kort) ved å dra kløver dame og "pinne" ut syds kløver 10, så gå over til vest og ta kløverfinesse med åtteren (J-8)!

Med andre ord, ikke se for mye på de der dataanalysene. De er med åpne kort, og viser ikke det vi burde har gjort! Av og til kan datamaskinens spilleplan med åpne kort være en plan som gir mye mindre sjanse enn en annen plan som hvsi man ønsker å spille med oddsen bør følges i praksis hvor man jo ikke vet hvordan det sitter. Det norske paret var i praktisk bridge i toppkontrakten 6 ruter.

Dette er et sånt spill hvor det er marginalt om det er nok til slem, eller ikke. Mindre enn halvparten av Ø/V-parene meldte slem, og alle unntatt en (han var i 6 kløver) vant sin slem. Noen av dem var i 6NT som ble vunnet, men flere unngikk hjerter ut og det var ofte etter meldingsforløp hvor syd ikke var med, og det må til om vest skal blir fanget i en illusjon som kan gjøre at det spilles på det fatalt innspillet. Ved det andre bordet i kampen NORWAY WOMEN-NEDERLAND var kontrakten 3NT, og derfor ga spillet 12 IMP i kampen det norske laget vant med 12.44VP mot 7.56VP.

I den andre kampen (mot NICKELL) ble det altså bank å få.

I et spill mot slutten fikk Greco-Hampson bedre kontroll på meldingene enn ved de aller fleste andre bordene, mest pga. at deres kløversystem passet best i dette tilfellet.

Etter sterk, kunstig 1 kløver fra syd fant de ut at 6 kløver så bra ut, og det er en god slem. I den kontrakten kan en hjerter kastes på spar konge, og det handler om å unngå to kløvertapere - en veldig bra sjanse. Slik det satt ble det enkelt tolv stikk, NICKELL +1370.

Det norske N/S-paret fant ikke frem til slem. Det er vel heller riktig å si at de UNNGIKK slem, for etter åpning 1 hjerter blir det normalt hjerterkontrakt for dem som spiller "vanlig" system. Da er det en viss fare for å havne i 6 hjerter hvor det blir en taper i trumf og en i hjerter. Vårt par spilte 4 hjerter med +650, men det ga altså 12 IMP i favør amerikanerne.

At nivået i the MAJ ALT er høyt er det ingen tvil om. Den sistnevnte slemmen viser det. I et vanskelig spill å melde fant 11 av 36 par frem til lilleslem i kløver, og ingen havnet i den dårlige lilleslemmen i hjerter (resten av scorene var +650 i 4 hjerter).