Kjempetalentet Matt Brown fra New Zealand har vært nevnt tidligere her i bloggen. Matt er fortsatt bare midt i tyveårene, men har spilt på landslaget siden han var 20, og det i de sesongene hvor landet oppnådde noen bra resultater internasjonalt.

Da han flere ganger beviste sitt eminente talent var det noen som kom på å kalle han «Ginger Helgemo».

Matt mottar pokalen etter en av sine mange triumfer

I parturneringen under Sydney Spring Nationals fikk han til et lekkert sluttspill som bringer tankene tilbake til det spillet av Geir Helgemo som kanskje er det aller mest fantastiske Geir har gjennomført, og det er jo mye å velge mellom der. Jeg tenker på en 7 spar-kontrakt hvor det for å vinne måtte tas en direkte finesse etter damen med ti trumf tilsammen! Og det gjorde han (det går ikke å legge ned en honnør først). Det måtte sitte 3-0 for at sitsen skulle være slik at han kunne få til den meget avanserte sluttposisjonen, en såkalt «entry shift tump squeeze".

Parturneringen i Sydney Spring Nationals ble spilt samtidig med at semifinalen og finalen i OPEN TEAMS ble avgjort. Heldigvis gikk mitt lag (tre australiere og tre fra NZ) seirende ut av det sluttspillet med klar margin både i semi’en og finalen. Parturneringen ble vunnet av Liam Milne og James Coutts. Liam er en flittig bridge journalist og liker sånne spektakulære spill som Geir sitt, og det du her skal få se.

Her er en screen-shot av en chat etter spillet i helgen:

Matt var i 2 spar som øst. Motspillet startet ikke bra for N/S da syd spilte ut hjerter ess og fortsatte fargen til nords konge. Nord skiftet til kløver til esset. Spar ess ble spilt, og da knekten kom på dannet Matt seg et bilde av sitsen omtrent som kortene så ut. Han fortsatte med ruter til esset, ruter til stjeling og hjerter dame med avkast av en kløver. Så kløver til stjeling, og nok en ruter til stjeling med nieren som syd kunne stjele over med damen. Syd var inne denne delikate sluttposisjonen:

Syd må spille sin siste trumf nå. Hvis ikke kryss-stjeler spillefører resten. Syd spilte spar og åtteren ble lagt fra vest.

Hva skal nord legge?

Han er fanget i en «entry shift trump sqeeze». Det fungerer slik at at spillefører kan bestemme hvor han tar stikket skvis-stikket fordi han har igjen en mindre trumf på hånden enn vests trumf. Håndens lille trumf kan legges under åtteren, eller han kan stikke over med kongen. Hva han gjør avhenger av hva nord kaster.

Og nord er ferdig mann idet syd spiller trumfen sin (som han altså må gjøre). Hvis nord kaster ruter lar Brown trumfåtteren beholde stikket, stjeler en ruter som tar med nords siste kort i fargen, og vest sin siste trumf er inntak til godspilt ruterstikk. Hvis nord holder sine to ruter må han kaste en kløver. I så fall stikker øst over spar 8 med kongen, stjeler en kløver som godspiller den siste kløveren, og østs siste spar er inntaket. Dermed fikk Brown ti stikk og nært topp på spillet.

Artig, selv om ni stikk også ville gitt en bra score.

Det er en annen mulighet for å vinne ti stikk etter motspillet startet såpass svakt. Etter å ha tatt en stor trumf kan spillefører ta for hjerter dame med kløveravkast, så stjele en kløver først. Deretter ruter ess, ruter til stjeling og nok en kløverstjeling. Så stjeles en tredje ruter med trumfesset! Den fjerde kløveren spilles, og syd kan kun få for trumfdamen, forsvarets tredje stikk. Det ville også vært en lekker spilleføring, men å heller få til en «entry shift trump squeez» er super stilig, og langt ifra dagligdags.