Av og til får vi bunn fordi vi har gjort noe dumt. Eller vi får en topp fordi vi har gjort noe bra. Andre ganger er det mer tilfeldig.

Alle kjenner vi den elendige følelsen etter vi har fått en bunn uten å ha gjort noe galt. Ett korts plassering, eller en farges fordeling førte kanskje til bunn, mens om det kortet satt hos han andre, eller den fargen var annerledes fordelt ville det blitt topp.

Sånn er bridgen, og det er vel derfor det kalles «et spill». Slikt jevner seg nok ut over tid. Vi får noen elendige spill pga. uflaks, mens andre ganger blir det topp hvor vi godt kunne fått bunn. Vi husker gjerne bedre de spillene vi ufortjent fikk dårlig score...

Ett enkelt «uflaks-spill» kan godt avgjøre en kamp eller til og med en turnering.

Det er i mange tilfeller ingen fasit i bridge, selv om det i andre spill kan være nokså soleklart hva som er riktig og galt. Men det er ingen tvil om at i noen tilfeller avgjøres scoren av tilfeldigheter.

Men det er også klart at det ikke alltid er tilfeldig selv det føles sånn!

Vi kan ha blitt påført en bunn som føles urettferdig, men et mer kritisk blikk på hva som skjedde kan kanskje tilsi at vi burde gjort noe med det. Her er et sånt spill fra en av NBF sine simultanturneringer på RealBridge.

Giver nord. Ingen i sonen.

Etter to passer åpnet syd med 1 kløver, og nord sa 1 ruter som viste minst fire hjerter (kløverføringer). Nå slengte øst innpå 2 ruter. Syd sa 2 hjerter, men han har nesten til 3 hjerter med den fine fordelingen. Det er på grensen, så å si 2 hjerter er ikke feil.

Vest støttet ruteren, og nord meldte 4 hjerter. Nå sa øst 5 ruter, en meget sprek avgjørelse, spesielt fordi det er lik sone (ingen). Deretter gikk det pass rundt. Den kontrakten burde vært doblet.

Hvem burde doblet?

Kanskje begge.

Kan syd ha ment at pass var krav her?

Det er mulig, og i så fall er passen en invitt som antyder at de kanskje skal gå på en gang til og melde 5 hjerter, men overlater til makkeren å avgjøre det. Dobler vil i så fall være en advarsel, ikke meld mer makker!

Det er imidlertid slik at om man bruker kravpass (av den første av oss som skal melde) i situasjoner hvor vi har meldt utgang selv, så må hvilke situasjoner det dreier seg om være helt avklart for makkerparet. Det er mange meldingsforløp hvor vi er i utgang, motparten melder over, så vet vi ikke med sikkerhet hvem som «eier» hånden, om de stamper eller vi gjør det. I så fall er det ikke kravpass. Vi kan ikke doble alltid i slike spill, det vil føre til at motparten noterer for mange doblede utganger med hjemgang i lengden.

Jeg liker å avtale at vi må ha avgitt et soleklart utgangskrav tidligere i meldingsforløpet for at pass skal kunne være krav (inviterende). Og om det ikke er en kravpass-posisjon viser dobler ekstra - han tror på bet. Dobleren har gode kort, men vet ikke sikkert om det er riktig å melde over dem. Så om situasjonen er avtalt slik i makkerparet kunne/burde syd doblet.

Men det kunne nord gjort og.

Det er lett å se hvordan nord tenker, at ruter konge kanskje er verdiløs (foran rutermelderen), og da har han sannelig ikke mye i motspill. Likevel, motparten er på fem-trinnet, og de har maks 17-18 poeng til sammen. Deres melding er en stamp. Står 5 ruter er det trolig at N/S får et elendig spill uansett.

Det er imidlertid ikke så lett bestandig å tenke sånn ved bordet. Og kanskje står 5 ruter på en uheldig dag i dette tilfellet og.

Å passe rundt på 5 ruter svingte fra topp for N/S hvis de hadde doblet til bunn på spillet siden de ikke gjorde det.

Ø/V hadde egentlig gjort feil (å stampe), men det visste de selvsagt ikke da de gjorde det. Det kunne jo vært ni eller ti stikk i ruterkontrakt. Men det kunne noen ganger vært bet i 4 hjerter også, i så fall ville 5 ruter vært en såkalt "fantomstamp" (stamp mot utgang som ville gått bet).. Så at øst meldte 5 ruter må kunne sies å ha vært en gambling, og Ø/V var egentlig i ferd med å få seg en bunn. Men de fikk i stedet topp!

I 5 ruter er det tre bet, to tapere i spar og to i ruter samt at N/S må få et kløverstikk også. Pluss 150 til N/S ga ikke ett eneste matchpoint!

Det var en rekke utganger meldt og vunnet N/S, noen fikk elleve stikk. Selv de to-tre parene som spilte delkontrakt i hjerter fikk bedre score (+170).

Pluss 500 for å spille mot 5 ruter doblet ville tronet alene øverst på listen -  ren topp!

I NM for klubblag 3.runde ble det en sensasjon må det vel være lov å si, da Heimdals storlag med Austberg, Rasmussen, Grøtheim og Tøndel røk ut mot Verdal BK.

Heimdalingene vil alltid være blant favorittene i en eventuell NM-finale. Mot nord-trønderne ble det imidlertid stopp allerede i 3 runde, dog med liten margin (66-55).

For all del, Verdal sitt lag har gode spillere. Likevel ville nok denne seieren gitt gode penger på de som satset på nord-trøndersk triumf om kampen hadde vært mulig å spille på. På vinnerlaget i denne kampen spilte Bjørn-Harald Jensen, Astrid Grønnesby og Knut J Tuseth-Geir Enge.

Astrid Grønnesby sa det på sin karakteristiske måte etter kampen: 

"Æ va først og fræmst gla de ikke vart nå sånt stortap å at æ følt æ spælt grei bridge".

Og grei bridge må både både hun og lagkameratene ha spilt.

Kampen ble spilt på Realbridge, og jeg fikk tak i filen for å se på spillene.

Det skjedde selvsagt flere interssante ting hele kampen gjennom, men det ble ikke så veldig store utbetalinger. Laget fra Trondheim ledet 26-23 etter 16 av 32 spill.

Mot slutten var det fortsatt det jevnt etter stort sett små utbetalinger også i andre havlrunde, bortsett fra ett spill hvor Verdal meldte en ganske hard 6 hjerter på 5-2 tilpasning. Da den føk hjem og Heimdal var i utgang ga det 11 IMP. Idet kun tre spill gjenstod var stillingen 55-55!

Da kom dette spillet som kunne vært helt avgjørende.

Hvem sa at småspill, overstikk og slikt ikke betyr noe i lagkamp?

Merk at det står faktisk i 4 spar Ø/V om hjerteren tippes. Både Verdal og Heimdal som N/S hadde system og avtaler så de kunne åpne på to-trinnet med N/S sine kort, og da ble det ikke så lett for Ø/V. Og ved begge bort ble kontrakten 3 ruter spilt av syd. Spar kom ut begge steder, og spar i fortsettelse til stjeling fulgt av en tredje runde spar idet øst kom inn på trumfkongen i tredje stikk.

Syd stjal igjen og var da nede på 2-2 i trumf. Begge spilleførerne fortsatte med trumf og var rimelig fornøyde da de oppdaget at trumffargen satt 3-2 fra start idet vest stakk opp med esset og øst fulgte farge. Spillefører hadde kontroll med 1-1 gjenværende i trumf selv om motparten hadde igen en liten trumf.

Det er som du kan se ni stikk nå, 0+1+3+5 = 9 siden kløveren går. Hvis kløveren går, ja...

Nå kom enda en spar fra begge vestspillerne, kanskje et litt desperat motspill i et forsøk på å bete 3 ruter? Det motspillet tråkker egentlig på ett overstikk. Spillefører kan trumfe hos nord, spille kløver til esset og ta ut den siste trumfen med avkast av hjerter 10. Siden kløveren går står resten. De ti stikkene tok Verdal sin spillefører, +130.

Det blir et spørsmål om å være optimitisk eller mer pessimistisk og lure på hvorfor vest spilte til dobbeltrenons? Det er jo en god sjanse for at en sånn kløverfarge ordner seg, men sitter kløveren fint, eller ikke?

Hvis kløveren er fordelt 4-2 med knekten fjerde i mot er det kun tre kløverstikk. Hvis det etter denne utviklingen kastes hjerter fra nord idet den tredje runden trumf spilles, og øst har knekten fjerde i kløver i stedet for fire små, blir det kun 0+1+4 (tre trumfstikk på hånden + stjelingen de fikk hos nord) + 3 = 8 stikk.

Om øst har kløverstopper og hjerter konge har imidlertid spillefører mulighet for et fint innspill mot øst, og det er i så fall nødvendig for å vinne kontrakten. Å spille på det (kaste en kløver fra nord i stedet for en hjerter) gjør at det ikke kan bli overstikk, men kontrakten vinnes i alle fall akkurat om kløveren går.

Etter at begge spilleførerne spilte seg over til syd på kløver ess for å ta ut den siste trumfen så det slik ut (men i dette diagrammet har kløver knekt byttet plass med kløver 3):

Trumftieren tar ut vests siste trumf. I det stikket må spillefører velge idet det kastes fra nord, går kløveren eller ikke?

Heimdals spillefører kastet en kløver som altså ville vært riktig om det så slik ut som i mitt sluttposs-diagrammet. Øst kastet hjerter 3 på den siste trumfen, han måtte jo holde kløveren. Nå spilles kløver K-Q, og siden øst med slik sits har igjen knekten får spillefører hjem kontrakten ved å spille inn øst på det kortet. Avslutningen ville blitt hjerter unna kongen til såkalt kombinert saks.

Vakkert?

Ja, det ville det vært, og i så fall ville det blitt en bet i 3 ruter ved det andre bordet, men +110 for innspillet.

I dette tilfellet kostet det imidlertid ett stikk å tenke sånn - det kan være farlig å tenke for mye... For i 3.runde NM for klubblag gikk nemlig kløveren, og Verdal noterte +130 mens Heimdal fikk kun +110 som egentlig også er et godt resultat på dette spillet.

Det ga 1 IMP, og Verdal ledet kampen med det ene IMP'et, 56-55 med to spill igjen! Hvis de to spillene hadde endt uavgjort ville dette lille spillet vært en dramatisk måte å tape en jevn kamp på.

Men i aller siste spill som var en ganske normal 3NT var Verdals nord kreativ og doblet en kunstig melding med A-Q-10-x. Verken vest eller øst hadde kløverstopper, og derfor stoppet de i 3 ruter som ville vært det beste om N/S hadde hatt fem kløverstikk å hente, men med kun 4-3 i den fargen kunne ikke N/S få mer enn fire kløverstikk mot grandkontrakt. Ved det andre bordet var Verdal i 3NT med ni stikk, +600.

Dermed fikk egentlig ikke det «søte» tredje siste spillet noen betydning, Verdal vant 10 IMP til i siste spill, og seiersmarginen ble til slutt 11 IMP.