Her er et spill fra KM Veteran-Dame-Junior par i Østerdal krets forleden. Vinnere ble Stig Vestveit - Steffen Brynhildsvoll (Rena/Glåmos).

Øst er giver og N/S i sonen. Du sitter nord med disse fine kortene:

Det går tre passer til deg. Hva åpner du med?

Noen liker å åpne med 1 spar med slikt og argumentet er ofte at "det går ikke pass rundt uansett". Vel, det kan det gjøre, men ikke i dette tilfellet. Makker høyner til 2 spar. Men uansett hva som skjer etter en veldig "overvektig" 1 spar i åpning blir det nord som må ta stilling til det meste uansett, makkeren vil aldri kunne finne ut at nord har alt dette. 

Jeg liker 2 kløver med sånne kort. Noen mener det ikke er bra å åpne med 2 kløver med tofargede hender, men problemet med det er mer hvis man har lang minorfarge og for eksempel firekorts majorfarge ved siden av. Med dette blir det nokså greit å melde etter åpning med 2 kløver, spar først og kløver etterpå hvis ikke makker støtter sparen.

Hvis du åpner med 2 kløver som i prinsippet er utgangskrav svarer syd 2 ruter hvis man spiller med det som "waiting", en negativ hånd eller det kan være positiv balansert hånd også (ingen god lang farge). Over 2 ruter sier du 2 spar og nå blir det ganske komfortabelt om makker støtter sparen. Og gjør han det bør 3 spar over 2 spar være sterkere enn 4 spar (utgangskrav er etablert).

Syd støtter til 3 spar. Hva melder du nå?

Her kan det være fristende å klinke til med Exclusion Key Card Blackwood. Klassisk Exclusion er hopp til femtrinnet i renonsfarge for å spørre om antall nøkkelkort utenom den fargen. Og det er det du er ute etter her - hjerter ess. Har makker det kan det være storeslem på gang! 

Husk at man ikke må bli overivrig å bruke Exclusion bare fordi man har en renons og ser optimistisk på slemmulighetene. Det kan ikke gjøres med kort hvor det er "hull" over alt. Exclusion er til for å brukes når man har monsterkort!

Det kan innvendes at selv om makker har hjerter ess behøver ikke storslem være veldig god hvis syd for eksempel har tre små spar og ikke hjerter dame. Med kun trekorts spar hos syd og ingen hjelp i kløver kan det til og med være en jobb å vinne tolv stikk selv om makkeren har hjerter ess. 

Hvis du er optimistisk prøver du Exclusion 5 ruter, det er ikke så ofte en har sjansen til å bruke den konvensjonen. 

Hvordan har du og makker avtalt svarene på Exclusion Key Card? 

Mange avtaler for enkelhets skyld "samme svar som på vanlig Key Card 4NT", dvs. 1430 eller 0314 osv., men det er egenltig litt meningsløst, og litt latskap. For Exclusion kan ikke brukes uten at den som spør har en monsterhånd. Det er en melding på femtrinnet, og som regel handler det om lille- eller storeslem, så den som spør kan neppe mangle 3 eller 4 nøkkelkort!

En anbefalt svarskala for Exclusion er: 

1 step: 0 nøkkelkort (da er svaret så lavt at en som regel kan bråbremse i 5 i trumffargen) 

2.step: 1 nøkkelkort

3. step: 1 + trumf dame

4. step: 2

5. step: 2 + trumf dame

En må alltid tenke seg om før man slår til med Exclusion for å forsikre seg at man tåler de svarene man kan få! 

Hvis nord prøver seg med Exclusion med disse kortene får han 0 nøkkelkort i fargene spar, hjerter og kløver. Da avslutter nord med 6 spar. Slik så hele spillet ut:

Lilleslem var bra denne gangen. Syd hadde det riktige; kløver knekt var et godt kort å se hos blindemann, og A-K i ruter gjør at det ikke blir noe hjertervalg siden de to ruterstikkene gir to avkast hos nord så 6 spar avhenger normalt av at sparefargen ikke gir taper, 3-2 sits eller knekten singel er nok. Lilleslemmen kunne godt ha vært mye dårligere.

Så alt dette "tåkepratet" om Exclusion var vel litt i overkant, men nord bør nok satse på slem. Jeg har egentlig ingenting i mot disse eller lignende meldingsforløp med slike kort:

1spar  -  2 spar

6 spar - pass

Eller:

2 kløver - 2 ruter

2 spar - 3 spar 

6 spar - pass

Litt primitivt, men det er greit å avgi paraktiske meldinger når det er litt for mye å finne ut av uansett. 

I det nevnte kretsmesterskapet meldte litt over halvparten 6 spar, resten spilte utgang. 

CAMROSE er en tradisjonsrik lagturnering hvor England, Irland, Nord-Irland, Wales og Skottland deltar. I tillegg får arrangøren med ett lag ekstra, så denne gangen var det Irland hvor turneringen ble spilt som hadde med to lag.

England har vunnet de fleste gangene i de 79 årene turneringen har blitt arrangert. Årets mesterskap er akkurat ferdig. England vant i år også. På Englands lag spilte tre spillere som vi alltid velger å kalle nordmenn når de gjør det bra (og det gjør de ofte): Thor Erik Hoftaniska, Espen Erichsen og Arthur Malinowski.

Alle tre er bosatt i England, men de er velkjente bridgeskikkelser i Norge. På årets vinnerlag spilte også Janet De Botton, David Bakshi og Tom Townsend.

Englands vinnerlag, fv. Hoftaniska, De Botton, Bakshi, Malinowski, Townsend, Erichsen og NPS Peter Hasenson

Hoftaniska (kanskje bedre kjent som Hoffa) spilte med Espen Erichsen, en ny kombinasjon. En prat med Hoffa ga meg dette interessante spillet. Jeg synes det gjorde det bra her, men som så ofte før når en spør gode spillere om spill etter at de har vunnet forteller de noe interessant hvor det ble tapsspill.

Vest var giver, Ø/V i sonen og kortene så slik ut:

Meldingene gikk slik:

Hoffa var enig med meg at i denne situasjonen (over nords 1NT andre gangen) ville det vært gunstig å ha til rådighet meldingen 3 spar som «suit set», dvs. den meldingen fastsetter trumfen og er sleminvitt. Derfra blir alt fra nord cuebid, spar er alltid trumffargen, og 3NT fra nord vil være avslag med dårlig hånd/få kontroller.

Men denne varianten hadde de ikke avtalt. Så syds 2 ruter var utgangskrav (XY), og 3 ruter var naturlig melding og viste 2-2-4-5, eller noen ganger 1-3-4-5 hvis hånden innebar et gjenmeldingsproblem som det absolutt var denne gangen. Da nord sa 3NT over syds 3 spar som viste minst sekskorts farge var det ikke lett å vite hva som er riktig med syds kort. Det kan stå slem, men det kan også være to hjertertapere fra start.

Syd sa 4 hjerter, en intelligent melding som logisk må bety en sterk sleminvitt med spar som trumf. Syd kan jo ikke ha hjerterfarge, da ville han meldt den over nords 3 ruter. Nord var med på notene med en kontrollmelding, og med andre kort ville han sagt 4 spar – avslag. De endte i 6 spar.

Glimrende, ikke sant?

Ja, dette var god bridge. Kløver konge gardert, mer enn nok med stikk. Men det var ikke helt optimalt slik kortene satt i mot. For sekunder senere var 6 spar gått en bet.

Vest fant kløver ess i utspill og spilte nok en kløver som øst kunne stjele. Trist, for med et hvilket som annet utspill er det tretten stikk fra taket, og kløver konge er jo som sagt beskyttet om det da ikke sitter 5-1 i den fargen. Surt.

Å spille 6NT med syd som spillefører er det optimale, men nokså umulig å finne frem til i praksis?

Alle de andre parene unntatt ett par var i kun i utgang med spar som trumf, og alle vant tretten stikk. England spilte mot Skottland som var et av lagene med +510 til N/S, 11 IMP til skottene.

Kun superveteranene Rees-Salisbury (Salisbury har spilt 45 av de 79 Camrose-turneringene!) fra Wales fant det som var godt nok denne gangen, 6NT spilt av nord! Øst hadde jo ingen grunn til å spille ut sin singelton mot grandkontrakt, det var tross alt nords farge. Etter hjerter dame i utspill ble det tretten stikk på sekunder, N/S +1020.