NZ-Trials som avgjorde hvem som skal spille for New Zealand i Buenos Aires til høsten ble en maraton med for mange spill over for kort tid, i alle fall med kun firemannslag. Så vår Trials ble omtrent noe sånt som å løpe maraton for å ta ut noen til å løpe 1500 meter.

Mitt lag lå i finalen under med 39 IMP mot team BACH etter 64 av 96 spill. I det nest siste 16-spills settet spilte makker og jeg mot det beste paret på motpartens lag, og de to hadde på mange måter utspilt oss tidligere i kampen. Plutselig ble de mennesker, og selv om vi begge følte det ikke var mer bensin i tanken våknet vi litt da motparten begynte å gi oss ting. Det ble et "momentum change" omtrent som i en femsetts tenniskamp hvor en spiller har vunnet to sett og fått servebrudd i det tredje.

Vi vant de seksten spillene med 38 IMP og lå under med ett fattig IMP. Nå var det team BACH som følte presset!

Det siste settet startet uten særlig mye utslag. Før spill 199 av i alt 200 spill for mitt lag (vi hadde spilt 8 ekstraspill for å avgjøre semifinalen som først endte uavgjort etter 96 spill) ledet vi med 1 IMP. Da fikk vest utdelt denne hånden:

Syd åpnet altså med 3 spar der min lagkamerat Michael Ware satt vest. Hva ville du meldt?

Ware doblet opplysende. Nord meldte 4 spar, og øst Matt Mc Manus sa 4NT - to steder å spille, normalt på femtrinnet. Ware valgte imidlertid et tredje sted og goppet til 6 ruter som ikke akkurat var hva Mc Manus hadde håpet på!

Øst måtte ha noen verdier i hjerter/kløver så selv om hoppet til 6 ruter er knallhardt er det vel ikke helt spinnvilt? Slik så hele spillet ut:

Det kokte ned til et valg i hjerter. Ware fikk vel etter hvert nesten full telling på syd (Ashley Bach, verdensmester for par i 2016) og dermed at han hadde tre hjerter og nord kun to. I så fall er det marginalt med oddsen å spille på at syd for damen, han som har flest hjertere. Men Ware talte litt feil (hans egen ord) og trodde mot slutten at syd hadde startet med 7-2-0-4 fordeling. Siden momentum i kampen var 100 % vårt på dette tidspunktet gjorde ikke Ware feil i hjerter og vant tolv stikk, +920.

Ved vårt bord passet merkelig nok min 20-årige makker Leon Meier med syds kort. Etter å ha spilt bridge i kun 4 år (!) har han imidlertid kommet gjennom den der junior-greia hvor det skal meldes veldig aggresivt hele tiden. Og i ugunstig sone har vi blitt enige om en litt mer konservativ stil. Likevei ville ikke jeg kritisert en sperreåpning. Kanskje 2 spar? Men jeg har også sagt til han at vi forsøker å unngå svake 2 med syvkorts farge, en melding jeg personlig synes er ufyselig.

Leon Meier (20) - ikke helt juniorspiller lenger?

Nåvel, Leon passet altså med syds kort, og vest fikk lov til å åpne med en sterk, kunstig 1 kløver. Ofte er det feil å la dem melde i fred med slikt system. Det gikk pass fra meg (nord), 1 ruter (negativ) fra øst, og nå hoppet syd til 2 spar. Hva bør vest melde nå?

Ikke 3NT i hvertfall som vest valgte. Det ble kontrakten. Med det flotte resultatet ved det andre bordet var allerede spillet vunnet for oss uansett utfallet i kontrakten 3NT.

Når det hoppes til 3NT i en slik situasjon er det opplagt med en lang, god eller gående farge. Da er det som regel ikke tid til å godspille langfargestikk for å komme inn og hente dem senere. Her var det dog et nokså enkelt utspill med nords kort, kløver ess. Kløversitsen ble avslørt idet vest kastet en hjerter i første stikk. Det fulgte kløver til syds som tok to stikk i fargen, tre stikk i lomma. Nord har fortsatt to stikk til, den andre kløverhonnøren sin og spar ess. Det er med andre ord minst fem stikk til forsvaret.

Merk at nord bør spille kløver 6 i andre stikk til makkerens tier (eller damen om spillefører legger knekten), så følge på med femmeren idet syd tar forsvarets tredje stikket. Syd vet eksakt hvilke kløvere nord har, og derfor er ikke fordeling fra gjenværende nødvendig. Å spille de små kløverne i den rekkefølgen er Lavinthal (høy-lav for høyeste farge, spar). Begge motspillerne vet at det etter tre runder kløver vil bli en fargeskiftsituasjon. Her er det vel nokså opplagt for syd å spille spar uansett, men teknisk er den måten å spille kløveren på i stikk to og tre bra hvis det skulle være tvil om hva syd skal spille.

Etter tredje runde kløver spilte Leon spar, og vest tenkte at skulle han vinne denne kontrakten måtte syd ha spar ess slik at ikke nord fikk komme inn og ta beten med kløverstikket. Så han prøvde spar konge! Jeg tok esset og innkasserte vårt femte stikk for kløverhonnøren. Hvor mange bet det ble hadde kun akademisk interesse skulle det vise seg etter kampen, men på vårt fjerde kløverstikk kastet syd i forfjamselsen (gleden?) en spar - ett sparstikk! - men vi fikk likevel seks sparstikk og dermed SEKS bet i 3NT. Seks bet i utgang i et spill der lagkameratene våre vant slem - sjelden kost...

Tre ganger 15: Spill 15 i siste sett ga 15 IMP og finalen ble vunnet med 15 IMP da det siste spillet var en standard utgang, uavgjort spill.

Det var klart for feiring...

I NM for klubblag er det nå klart for nest siste kamp, 5.runde. Så det gjenstår kun to kamper å vinne for å komme seg til LAGFINALEN.

Det har vært trekning, og kampoppsettet for 5.runde finner du her. 

I fjerde runde var det storkamp i Trondheim mellom Studentene (Bogø) som vant mesterskapet de to foregående sesongene og Heimdal (Austberg), også et lag med uttalige triumfer i denne turneringen. Det blir ikke tre på rad for Studentene, for Heimdal var klart sterkest i denne kampen og vant 95-42.

På Heimdals lag som nå seiler opp som en av de store favorittene i mesterskapet spilte Allan Livgård, Terje Aa, Per Erik Austberg og Arild Rasmussen.

Vi tar med et par vanskelige avgjørelser som gikk veien for Heimdal.

Her var øst giver og ingen i sonen, og Terje Aa hadde fått utlevert nords kort. Meldingene gikk slik:

Hva ville du gjort nå?

Terje Aa meldte 6 ruter. Øst doblet og det gikk pass rundt. Slik så hele spillet ut:

Noen ville kanskje vurdert 2NT med syds kort over østs åpning 1 hjerter. Allan Livgård likte ikke det så godt med en slags mellomhånd, ikke sterk, ikke svak fordelingshånd som er de to håndtypene som passer best for en sånn 2NT - begge minor. Så han sa altså 2 ruter, og før røyken hadde lagt seg var han i 6 ruter doblet. 

Det kom hjerter ut som Allan stjal på bordet. Han tenkte at øst som doblet kanskje kunne ha K-J-x-(x) i trumf og seilte ruter 10 i andre stikk. Men vest vant det stikket for ruter knekt. Det kom spar fra vest til esset, så nok en rutefinesse. Denne gangen holdt den, øst hadde startet med kongen tredje. Og øst må vel ha kløver konge også? Eller doblet øst fordi han er renons i kløver og ville ha kløverutspill til stjeling?

Etter lang tenkepause spilte Livgård kløver til esset, og der kom den single kløverkongen deisende! Pluss 1090, mens Studentene spilte 5 ruter ved det andre bordet. 

To av de beste lagene i Norge i aksjon, fra venstre Terje Aa (med ryggen til), Kåre Bogø, Allan Livgård og Christer Kristoffersen

 Her er et spennende spill til fra storkampen:

Syd var fortsatt Allan Livgård, og meldingene startet slik:

Hva tror du nord har for hoppet til 5 ruter? Merk at han ikke meldte over 3 spar, så sterk er han ikke. Lang ruter og et et viktig kort må han vel ha, og det kortet er nok i hjerter. Allan Livgård løftet til 6 ruter. Slik så hele spillet ut:

Ved det andre bordet ble 5 ruter kontrakten. Det var ikke store problemer for Terje Aa i lilleslemmen. En spar kan stjeles hos syd, og den femte kløvern kan godspilles selv om fargen er fordelt 5-1. Nok en slemsving inn for Heimdal på veien mot klar seier over de regjerende norgesmestrene.