Veldig mange som ikke spiller bridge tror det er et spill for gamlinger. Og sannheten er jo at gjennomsnittsalderen blant turneringspillere er veldig høy. Men det er likevel håp for bridgen selv om det er knallhard konkurranse med andre spill, gaming osv. Det er dog viktig at vi får med flere barn og ungdommer. Unge mennesker som kommer borti spillet vårt blir som regel fenget. Og det jobbes bra både i Norge og andre land med hensyn til rekruttering.

Når det gjelder «bridge for gammel og ung» har forskere ved University of Stirling i Skottland (BAMSA, Bridge a mind sport for all) jobbet godt med dette temaet. Deres arbeid forsøker å vise at bridge, sjakk og «mind sports» generelt bør ha en plass i skoleverket. Prosjektet bestod av et fire års studium i Skottland, England, USA og Norge. Forskningen forteller at det er klare bevis for at bridge gir fordeler både når det gjelder utviklingen av kognitive og sosiale evner.

En artikkel (Bridging the gap – the card game for young and old) i The Herald om denne forskningen er interessant lesing, og hele den artikkelen kan du lese selv, klikk her.

Norsk juniorbridge er altså involvert i dette. NBF har en informativ, egen side (juniorbridge.no) om juniorbridge hvor det bl.a. finnes informasjon om disse tingene og BAMSA-prosjektet. I det innlegget innledes med - sitat - at gjennom et samarbeid med forskningsgruppen BAMSA ledet av profssor Samantha Punch, vil skolene som blir med i prosjektet kunne velge å inkluderes i et pågående arbeid om hvordan opplæring i bridge påvirker læring. Informasjon inkludert en kort video hvor professor Punch forteller kortfattet og greit hva bridge er finner du her.

Marianne Harding foteller lydhøre ungdommer hva bridge dreier seg om

Det er definitivt grunn til å være optimistisk når det gjelder rekruttering av unge mennsker til bridgen. Norge har allerede mange svært talentfulle ungdommer som gjør det skarpt også internasjonalt. Håpet er å få med mange flere. De fleste vil neppe komme så langt som våre mest suksessfulle juniorspillere. Men undertegnede og svært mange andre tror at alle som blir med i bridgen, også barn og ungdommer og uansett på hvilket nivå vil ha masse glede av det. Og de vil også som forskingen har vist ha god nytte av å spille bridge når det gjelder læring og utvikling.

Som nevnt har Norge mange svært gode juniorspillere, både jenter og gutter med Nicolai Heiberg-Evenstad i spissen. Som 17-åring har han allerede debutert på det norske landslaget i åpen klasse. I New Zealand hvor jeg bor er det også en gruppe unge spillere som viser bra takter. En av dem, Leon Meier som jeg har spilt en god del med debuterte på landslaget i åpen klasse som 19-åring. I VM i Herning skal han spille i mix-klassen i et makkerskap som har en uvanlig stor aldersforskjell, kanskje en av de største i et verdensmesterskap? Leon har nå blitt 21 år, og makkeren Jan Cormack er 83 - mer enn seks tiår mellom det to i makkerparet! Snakk om "bridging the age gap"!

Cormack har i over 50 år vært en av de beste damespillerne i New Zealand og Australia 

Dette bildet er fra en artikkel i avisen The Press (New Zealand) om det kule makkerparet som altså spiller i Herning nå august. Den artikkelen kan du lese ved å klikke her.

Lagkamp I dagens spill er poenget det samme som i et lignende spill i en bridgespalte skrevet av den amerikanske bridgeskribenten og forfatteren Edwin B. Kantar (1932-2022). Han var en glimrende bridgeskribent, og i spill og bøker skrevet av han er det alltid gode og instruktive poeng.

Giver syd, alle i sonen

Syd åpner med 1 hjerter. Nord krever til utgang med hjerterstøtte med for eksempel Stenberg 2NT. Syd får sagt fra om minimum, og de bør få stoppet i 4 hjerter.

Om begge finessene i rødfargene går kan det bli tolv stikk, men det gir alt for dårlig sjanse til at slem bør meldes (25%).

Dette er altså lagkamp hvor det først og fremst handler om å sikre seg kontrakten.

Fra vest kommer spar knekt i utspill. Legg en spilleplan.

Sjansen for slem ble nevnt og sikkert vurdert (av nord) i meldingsforløpet. Da er det av og til farlig, for en tenker ikke så mye på at det kan bli bet i utgang i sånne situasjoner. Men det er faktisk en viss fare for det!

Når det er flere finessemuligheter er det fort gjort å glemme og tenke fremover i spillet og se for seg hva som skjer om finessene ryker. Det som bør bekymre i dette spillet er muligheten for en såkalt «slow» spartaper. Hvis motparten får komme inn to ganger vil de første gang de er inne slå vekk den andre sparhonnøren, og neste gangen de eventuelt kommer inn er den spartaperen et faktum.

Begge minorfargene gir mulighet for avkast av en spar. Men merk at det er blokkering i begge de fargene. Hvis en mislykket ruterfinesse tas er det igjen esset tredje mot singel knekt (som riktignok står), men da kan ikke de to stikkene tas sånn uten videre. I kløver er det slik at om motparten stikker første gang så er det igjen kongen singel mot knekten dobbel, og begge de to stikkenen kan heller ikke innkasseres sånn uten videre. En må ha inntak til den siden stikket som gir avkast er.

Når det er blokkeringer, tenk innkomst(er).

En tanke er altså at det kan være at ruteren kan gi avkast for en spar hvis ruterfinessen ryker. Men tenk gjennom hva som eventuelt skjer om en stikker med spar ess og spiller ruter dame som får seile til østs konge. Det kommer spar tilbake som slår ut kongen hos nord. Nå kan ruter knekt spilles, men en kommer seg ikke over til nord for å ta esset med sparavkast. Det er om begge finessene ryker det kan bli bet, for eksempel med slik sits:

Hvis en starter med trumffinesse blir det bet. Vest vinner for trumfkongen og spiller mer spar. Da er det ikke mulig å unngå spartaperen. Forsvaret får også for trumfkongen, ruter kongen og kløver ess blir betestikket.

Om en i stedet stikker med spar ess i første stikk og prøver ruterfinessen går det også galt. Øst kommer inn og slår vekk spar konge. Ruteren er blokkert uten noe hurtig inntak til nord sånn at esset kan tas.

Løsningen er å starte med kløver. Vest stikker med kløver ess første gang og spiller mer spar. Men nå har spillefører fortsatt inntak til det kløverstikket som gir avkast - knekten. Andre sparhonnør blir riktignok slått vekk, men da spilles kløver kongen og spar til esset – ingen finesse! Så tas for kløver knekt som en spar forsvinner på. Deretter gis bort stikk til trumfkongen, forsvarets andre stikk. Til slutt prøves ruterfinessen for overstikket, men da den ryker blir ti stikk etter forsiktig og trygg spilling.