I dag se vi på et spill fra en lagturnering i helgen hvor det ble et ekkelt valg i spilleføringen for dem som fant fem til den gode slemmen 6 kløver med disse kortene:

Ø/V har ikke meldt. Vest spiller ut trumfknekten, og øst følger farge før syd er inne. En stor kløver til tas og vest følger med damen mens øst kaster en spar. Du kan jo prøve deg selv herfra og se om du finner en spilleplan som gir tolv stikk.

Hva er sjansen i denne ganske fine slemmen? Eller er det flere sjanser? 

Det er klart at ruterfinessen er en bra sjanse, en ren 50%'er. Det er imidlertid kun en hjertertaper, og syds fjerde hjerter kan gi stikk hvis fargen sitter 3-3. I så fall gir syds fjerde hjerter avkast for for en ruter hos nord, og resten står. Men hvordan kan en best få testet det og deretter ha ruterfinessen som siste sjanse?

Det er jo også en sjanse at vest har Q-J-x-x i hjerter. I så fall er liten hjerter mot nord en løsning. Hvis vest legger i knekten stikkes med kongen, så hjem på syds hånd og nok en liten mot tieren som blir godspilt idet vest bruker sin andre honnør. Da gir hjerteren det ruteravkastet en håper på selv om fargen sitter 4-2. Og om vest legger liten fra Q-J-x-x i fargens første runde kan tieren spilles og vinner i så fall stikket. Det er imidlertid et problem med dette. Hvis tieren ikke vinner stikk etter liten fra syd og vest, men øst stikker med knekt eller dame og spiller ruter tilbake får spillefører et kjedelig valg før han vet om hjerteren ordner seg: sitter hjerteren rundt, eller er det ruterfinessen som må tas? 

Det ser bedre ut å ta A-K i hjerter og spille nok en hjerter. Da vil spillefører finne ut om hjerteren sitter 3-3 og kan satse på ruterfinessen om syds fjerde hjerter ikke blir godspilt. Med den spilleføringen står 6 kløver om hjerteren sitter 3-3 (ruteravkast) samt den lille ekstra sjansen at dame-knekt sitter dobbel. Og hvis ikke hjerteren er medgjørlig vinnes i 50% av de andre tilfellene fordi ruter konge sitter i saks. Med andre ord ganske hyggelige sjanser. Det ble imidlertid feil å spille hjerteren fra topp sånn som det satt:

en av løsningene slik kortene var fordelt i helgen var å spille liten mot nords K-10-x i hjerter og ta finessen med fare for at øst stikker over tieren og spiller ruter som gir det kjedelige valget. Om vest legger i honnør første gangen KAN en spille seg over til syd med spar ess og spar til stjeling fulgt av liten mot hjerter 10. Da blir tieren godspilt og kan avblokkers, så over til syd for å ta for hjerter konge med ruteravkast.

Noen få par var i slem mens resten stoppet i utgang. Kun to N/S-par (av ca. 40) vant 6 kløver, kanskje etter hjerter dame i utspill som gjør det enklere. For kommer det utspillet spilles simpelthen på at utspillet er fra Q-J, dvs. en vinner med esset og tar senere finessen med tieren.

PS:

Det er en alternativ spilleføring, en god variant hvor kontrakten vinnes også om vest har dame-knekt tredje i hjerter, eller minst firekorts hjerter uten at en må prøve den litt skumle planen liten til tieren. Etter to runder trumf tas to store hjertere med det samme. Så A-K i spar med hjerteravkast (!) fulgt av en spar til stjeling som eliminerer den fargen. Så spilles en tredje runde hjerter idet nord og syd har 1-1 gjenværende i fargen. Hvis vest kommer inn som han gjør her ser det slik ut:

Vest er altså innspilt bare for å måtte spille majorfarge til dobbeltrenons som stjeles hos syd mens en ruter forsvinner fra nord, eller spille ruter til saksen. Den spilleføringen gjør at man "går seg" bet om øst har Q-J-x i hjerter og derfor kommer inn, og vest har ruter konge. For spilles sånn har jo spillefører kastet unna sin fjerde hjerter som kunne blitt til det tolvte stikket. Fordelen med denne spilleføringen er dog at det gir kontrakt hver gang vest har minst firekorts hjerter, for har vest det må det bli han som vinner stikket i tredje hjerterrunde. 

I helgen ble Lundamo BK sitt 80 årsjubileum avviklet med lagturnering for 24 lag. Til topps gikk et lag bestående av Åsmund Forfot, Olav Arve Høyem, Ranja Sivertsvik og Kåre Bogø. Resultatene finner du her.

I det spillet vi ser på i denne omgang var det viktig å ha gode avtaler og god kortvurdering. Du kan først se på øst sine kort og vurdere situasjonen:

Øst er giver og ingen i sonen. Du er alt for sterk for sperreåpning og sier 1 hjerter. Da får du (kanskje) 3 spar fra makkeren din. Hva er det, og hvordan ser du på dette nå?

De fleste bruker et slikt dobbelthopp som Splinter, minst firekorts hjerterstøtte og kortfarge i spar. Styrken for en slik melding er et avtalespørsmål. Noen bruker det som en nokså ubegrenset hånd, minst kort gode nok til utgang. Andre bruker Splinter som en begrenset melding med kun akkurat gode nok kort til utgang. Den siste varianten (ikke så stort intervall for meldingen) liker jeg best da det blir litt vanskelig å vite hva åpnren skal gjøre om Splintermeldingen er ubegrenset, spesielt hvis det går for eksempel 1 hjerter - 4 ruter eller 1spar - 4 hjerter.

Uansett, det gikk 1 hjerter - 3 spar i starten. Hva nå?

Øst har minimum i honnørstyrke, men i utgangspunket en veldig hyggelig hånd med syvkorts farge og "skarpe" honnører. Og idet vest viser minst firekorts hjerterstøtte og kortfarge i spar vokser østs kort til himmels. Det er jo nesten ingen tapere! Øst må minst være med på notene med en kontrollmelding, men kanskje kan hun gå rett i Key Card Blackwood. Ø/V bør vel egentlig finne greit frem til slem med disse kortene:

Spilleføringen var en formalitet. N/S kunne ikke få for mer enn trumfesset. 

Litt over halvparten av Ø/V-parene fant frem til 6 hjerter på Lundamo. Resten var i utgang med unntak av ett par. Og det triste som skjedde ved det bordet skjer faktisk ofte når det dreier seg om Splinter-meldinger, selv i VM! Minst ved ett bord tror ikke makkeren det er Splinter og passer ut meldingen. Det skjedde (mot vinnerlagets N/S som fikk "topp" N/S med +250 for fem bet i den nitriste kontrakten 3 spar spilt av vest. Ved det andre bordet var Ø/V i 6 hjerter slik at spillet ga 15 IMP. Ett par (Johansen-Bjørkås) fikk høyeste score som Ø/V på dette spillet, +1210 for 6 hjerter doblet med hjemgang.  

Mens Champions Cup pågikk i Europa var det bridgefestival her på andre siden av jordkloden - New Zealand Congress - en morsom, men lang og slitsom affære. Det var ni dager med spilling, mange av dagene fra 09.30 til 23 på kvelden. Det blir jo gjerne noe sosialt i tillegg, det hører med.

Det var en flott festival, men det blir nok likevel å skrive noen ord i det spørreskjemaet de sender ut for å få tilbakemeldinger. Programmet var i overkant tettpakket med alt for lange spilledager etter min mening, men det er jo likt for alle. 

Dette spillet er fra en av parturneringene. Det illustrerer godt parturneringens vesen, kampen for det lille ekstra. 

Som øst åpnes for de fleste med 1NT med 5-3-3-2 fordeling selv med femkorts majorfarge. Der det skjedde gikk det pass rundt. Ved vårt bord kom kløver dame i utspill. Nord la liten og kongen vant stikket. Det ser litt klønete ut å spille seg over på spar ess for å ta hjerterfinesse. Og å ta sparfinesse med det samme for å gå for absolutt maks er heller ikke så fristende. Ryker sparfinessen (og det gjør den i dette spillet) tar de kløverstikkene sine og slår vekk den ene stopperen i ruter før hjerterfargen er godspilt. Da blir det ikke mange stikk...

Derfor gikk spillet slik: I andre stikk hjerter ess. Noen ganger faller jo kongen, men her kom det småkort fra begge motspillerne. Så hjerter til damen som vant det stikket. Tredje runde hjerter gikk til syds konge. Derfra kom ruter dame som ble stukket med esset. Nå var det 2+4+1+1 = 8 stikk. Et typisk parturnerings dilemma oppstår: skal man etter å ha tatt hjerterstikkene gå for enda flere stikk via sparfinesse med fare for å ikke få flere stikk om sparfinessen ryker?

Før en bestemmer seg tas de to hjerterstikkene. Det er i sånne situasjoner ting begynner å skje ganske ofte ("ta nån stikk så forsvinn det nån stikk"). For motspillerne har det ikke alltid klart hvordan det ser ut etter litt unøyaktig signalisering og kanskje litt mangel på oversikt. Syd fikk trøbbel, han ville gjerne holde minorkortene sine, så derfra forsvant først spar 10, så spar 9. Dermed var det oppstått en litt sjelden finessemulighet; liten spar fra øst tar med seg syds siste spar, så spilles spar 6 som får seile! Syds 10-9-8 har jo allerede blitt spilt.  

For å se om nord var helt borte vekke ble det spilt spar til esset som tok med seg syds siste, så spar knekt. Hvis nord hadde vært i drømmeland kunne han jo funnet på å dekke. I så fall ville det blitt fire sparstikk med overgang i spar - totalt ti stikk. Nord dekket (selvsagt) ikke, men spar knekt ga det niende stikket, ett gyldent ekstra stikk i parturnering.

Pluss 150 for 1NT med ni stikk ga 94%. Å vinne +120 ville gitt hårfint under middels. De som fikk de stikkene som det egentlig er å få i grandkontrakt (åtte) måtte nemlig se seg slått av noen som var i hjerterkontrakt og fikk ni stikk (+140). I hjerterkontrakt er det egentlig kun åtte stikk (en taper i spar, en i trumf, en i ruter og to i kløver), men noen rakk å godspille den fjerde sparen som en ruter forsvant på. De som fikk de åtte stikkene i hjerterkontrakt som egentlig er maks (+110) fikk kun 28% score på spillet.